Noter – til nag eller nytte?

La oss først se helt kort på hvilke notasjonsteknikker som kan være aktuelle i grunnskolen:

Tradisjonelle noter har vel de fleste sett. Det kan kalles musikkens skriftspråk.

Besifring er et enklere symbolsett, med bokstaver og tall som angir akkorder. Det kan typisk se slik ut:

| C      | F     | G7    | C     |  Klikk her for en enkel forklaring.

Tabulatur er ofte brukt for instrumenter som gitar, ukulele og elbass. Notasjonen består av tall som plasseres på tegning av de seks strengene. Tallet viser på hvilket bånd strengen trykkes ned. Her er et arrangement av Alle Fugler, først med noter og så med tabulatur på den nederste linjen. I dette eksemplet er det også tatt med halser for å notere rytmen. Noen velger å droppe halsene for å forenkle bildet.

Grafisk notasjon er notasjon av musikk/lyd ved hjelp av tegninger og grafiske symboler, eventuelt i kombinasjon med tekst og tradisjonelle noter. Siden alle kan lage sin egen notasjon, så er det store variasjoner med hensyn til hvordan grafisk notasjon ser ut. Her kan du lese mer om grafisk notasjon i musikkfaget.

Piano-rull og annen fremstilling i digitale verktøy. En del verktøy har en grafisk fremstilling der toner tegnes opp som prikker og streker ved siden av et loddrett diagram som viser pianotangenter. Programmer kan ha ulike måter å fremstille musikken på. Det kan sees som en form for grafisk notasjon, noe jeg gjør i resten av denne artikkelen. Her er et eksempel på piano-rull fra Soundtrap, med litt av melodien til Alle Fugler:

Utfordringer

Alle notasjonsteknikkene har fordeler og ulemper.

Tradisjonell notasjon er den mest presise notasjonen for mange typer musikk, men det gjør den samtidig vanskelig å lese. Hos en nybegynner som spiller og leser samtidig vil man ofte høre at lesingen tar overhånd og musikken mister flyt og musikalsk utforming. (Omtrent samme forskjell som når et barn som leser opp en historie, framfor å forteller den med innlevelse.)

Det krever mye trening å lese og spille samtidig, uten at det går på bekostning av det musikalske. Hvis man er nybegynner på selve instrumenter så får man dermed en dobbelt utfordring. Hvis man i tillegg begynner tidlig i barneskolen, før elementære leseferdigheter er godt innarbeidet, så blir utfordringen enda større.

Dette er noe av grunnen til at gehørspill har blitt stadig mer vanlig i begynneropplæring på instrumenter. 

Ut fra dette perspektivet kan det virke uheldig å bruke noter i musikkfaget. Vi har lite tid, store grupper og stort sprik i leseferdighet blant elevene. Da blir noter lett en teoretisk øvelse som tar tid og fokus fra praktiske ferdigheter. På den andre siden, – de fleste som driver med musikk som hobby vil før eller siden ha nytte av å kunne noter. Noen mener at det å droppe tradisjonell notasjon er å frarøve elevene muligheten til å lære musikkens skriftspråk.

(Noen velger å bruke notelære, f.eks. på ungdomstrinnet, fordi det forenkler lærerens oppgave med vurdering og karaktersetting. Det er en avsporing. Vi skal selvfølgelig ikke velge innhold etter hva som er lett å vurdere.)

Besifring er mye lettere å lese, både fordi det er et enkelt system og fordi den anvender symboler som en nybegynner tross alt kjenner fra før, nemlig bokstaver og tall. Den egner seg fint til å vise hvilke akkorder (f.eks. gitargrep) som passer til en melodi. Den sier imidlertid ingenting om melodi og lite om rytme.

Tabulatur er en forholdsvis enkel måte å notere melodier for f.eks. gitar. Spørsmålet er om man kommer så langt i gitarspill at dette er nyttig – i grunnskolen. Noen elever kanskje, ja, men de fleste ikke?

Siden grafisk notasjon (inkludert piano-rull o.l.) består av tegninger er den ofte mer intuitiv. Den kan gi store rom for tolkning, noe som kan være både en fordel og en ulempe.

Hva sier læreplanen?

Etter 4. trinn skal elevene kunne

• synge og spille på instrumenter alene og sammen med andre ved bruk av gehør og enkel notasjon

Etter 7. trinn skal elevene kunne

• øve inn og framføre sang og musikk, i samspill eller individuelt, gehørbasert og ved bruk av enkle notasjonsteknikker

Etter 10. trinn skal elevene kunne

• bruke gehør og notasjonsteknikker som støtte i skapende arbeid

I tillegg er notasjon nevnt i forbindelse med grunnleggende ferdigheter. Blant annet nevnes det “ulike former for analog og digital notasjon som gir støtte til …”. Ordet “støtte” brukes flere steder og kan antyde at det ikke nødvendigvis handler om å lese flytende, men f.eks. om å bruke enkel notasjon for å huske hva man skal spille eller hva man har laget selv. Notasjon kan også være en støtte for konsentrert lytting eller for å formidle opplevelsen av musikken.

Notasjon og digitale verktøy

Det finnes mengder av digitale verktøy som kan hjelpe til med noteopplæring. Noen av disse er spill av varierende type og kvalitet. De kan være morsomme og godt likt blant elevene. Men det er viktig å tenke over at de stort sett er laget for pugging av kunnskap. Hvis vi bruker denne type verktøy må vi ha et klart mål med hvorfor vi lar elevene pugge akkurat dette, og kunnskapen må få en klar anvendelse i praktisk musisering.

Et annet eksempel er verktøy for å skrive noter. Det finnes mange programmer og apper å velge mellom. Felles for de fleste er at de kan spille av notene slik at man kan høre hva man har skrevet. Her kan det oppstå en interessant mulighet. Er det mulig å droppe “teorikurset”, men gjøre opplæring i noter til en kreativt skapende aktivitet? Kan kunnskapen om noter og leseferdigheten bli en “bonus” som oppnås ved komponere? Mange lærere kjenner STL+ som en metode for å lære å lese ved å skrive. Kan vi bruke notasjonsprogrammer til noe liknende innen musikk?

Så, skal vi lære bort noter eller ikke?

Slik jeg leser læreplanen, både kompetansemålene og beskrivelsen av grunnleggende ferdigheter i faget, så er notasjonen ment som en støtte for å utøve, lage og oppleve musikk. Det er ingen føringer om hvilket nivå dette skal skje på, bare at det skal resultere i klingende musikk. Det gir mening ut fra fagets omfang/timetall og erfaringene om at det kreves mye trening for å bli en effektiv noteleser.

Vi kan, og jeg mener vi bør velge gehørspill som den primære måten å utøve og lage musikk på, med notasjon som støtte og visualisering. Her må vi velge den notasjonsteknikken som til enhver tid fører raskest og enklest til den klingende musikken. I tillegg kan læreren bruke notasjon som verktøy i lytting og opplevelse.

Notelære er i seg selv ikke et tema i læreplanen.

Besifring er en fin og enkel “huskelapp” for noen typer musikk, mens ulike typer grafisk notasjon er det samme for andre musikkformer. Etter hvert som elevene blir eldre, f.eks. 7.-10. trinn, kan de også anvende besifring (og enkel tabulatur for noen) til å lære seg musikk. I så fall alltid med lærerens våkne blikk for å tilpasset opplæring.

Ingen i grunnskolen skal oppleve å ikke kunne lære å spille fordi de synes notasjonen er vanskelig. (Jeg tror dessuten få elever vil finne det meningsfullt å få nedsatt karakter i musikk fordi man sliter med notasjon, mens man bli musikkstjerne uten å lese en eneste note.)

Eksempler

Her er noen eksempler fra å utøve musikk. De viser en enkel progresjon, der fokuset de første årene holdes på det musikalske – på lyttingen og samspillet:

• En 2. klasse lærer å akkompagnere sangen de synger med enkle toner på stavspill. Her kan det være flere elever som usikre på elementære leseferdigheter. Innlæring skjer via gehørspill for å holde fullt fokus på musikken og samspillet. I forberedelsene synges spillestemmene og vi bruker hele kroppen til å bli kjent med bevegelsene i tonehøyde. Merk at dette samtidig bereder grunnen for senere å forstå både noter og grafisk notasjon. Spillestemmene er enkle og elevene har ingen problemer med å huske de.
• En 4. klasse spiller en enkel melodi. Spriket i leseferdigheter kan fremdeles være stort og elevene lærer melodien, bit for bit, på gehør etter at de kan synge melodien. Fysiske bevegelser er sentralt i innlæringen, kombinert med å lytte godt til hverandre.
• En 6. klasse holder på med samspill på flere ulike instrumenter. Alt læres på gehør, men enkel notasjon brukes som “huskelapp” fra gang til gang. De ulike notasjonsteknikkene kombineres etter behov, f.eks. besifring og enkel rytmenotasjon.
• En 9. klasse  spiller band. Siden de begynte med besifring på mellomtrinnet, så klarer de nå å lære seg akkordene ved å lese besifringen som læreren har gjort klar – eller de finner den på nett.

I tillegg kan notasjon også brukes når elevene lager sine egne komposisjoner og som visuell støtte og uttrykksform når de opplever musikk.

Skal vi ikke lære noter – musikkens skriftspråk?

Det kan fremdeles være hensiktsmessig å “avsløre” enkle prinspipper for tradisjonell notasjon, som f.eks.:

• At lysere toner noteres lenger opp. Det er nyttig for å se sammenhengen mellom grafisk notasjon (f.eks. piano-rull) og noter.
• At notelinjer brukes for lettere å se nøyaktig plassering.
• At man kan bruke G-nøkkel og F-nøkkel til å angi om vi befinner oss i et lyst eller mørkt register. (Jfr. høyre og venstre hånd på piano.)
• At noter ofte kombineres med besifring, f.eks. i en sangbok. Man kan dermed ha nytte av sangboka, selv om man ikke kan noter.
• At tonene i en skala har fått navn i alfabetisk rekkefølge (bortsett fra at H erstatter B i noen land).

Disse relativt enkle prinsippene bidrar til å avmystifisere noter som musikken skriftspråk. Man ser likheten mellom noter og grafisk notasjon.

I tillegg kan det være fint å lære helt enkel rytmenotasjon, enten i tradisjonelle noter eller i kombinasjon med andre notasjonsteknikker (f.eks. tabulatur). Halvnoter, firedeler og parvise åttendeler vil være nok for de fleste. Her anbefaler jeg å bruke rytmekort, digitalt eller i papirformat. Det gir muligheter for en praktisk trening som jeg beskriver nærmere her.

Musikkens STL+

Det er interessant å se på muligheten for å bruke digitale verktøy for å lage egen musikk, auditivt, ved hjelp av programvare for notasjon. Spørsmålet er da om dette kan la elevene beholde et musikalsk og auditivt forhold til musikken, samtidig som de lærer noter nærmest som en “bonus” i komponering. Det kan likne på hvordan man i leseopplæringen skriver seg til lesing, med lydstøtte (STL+).

Noter som matematikk?

Noen velger å se på notasjon av rytmer som matematikk. Notene blir et regnestykke der halvnoter og firedeler erstatter tall. Det er jo forsåvidt riktig, rent teoretisk, men blir fort en ny avsporing. For ingen musikere regner på denne måten mens de spiller.

I musikken handler rytme om opplevelsen av rytmen i forhold til musikkens puls. Noter leses ikke som regnestykker, men som bilder man kjenner fra tidligere erfaringer.

Igjen kan vi sammenlikne med lesing. Når du leser denne teksten finner du ikke ordene ved addere bokstaver. Du ser hele bilder og kjenner de igjen som ord. Bare hvis du kommer til et ukjent og samtidig komplisert ord, vil du få behov for å lese en og en stavelse. Og det skal være nokså komplekst før du må lese bokstav for bokstav. Det nivået av kompleksitet når vi ikke med hensyn til notelesing i grunnskolen.

Dette bør ikke sees som en motsetning til tverrfaglighet mellom musikk og matematikk. Å telle eller regne med noteverdier er kanskje grei matte, men det er i seg selv ikke musikk.  Men vi kan skape musikk f.eks. i en beatsequenser (digitalt) og koble dette til brøk. Da trekker vi inn matematikk samtidig som vi beholder musikkens egne premisser. Tverrfagligheten ligger da i å oppleve møtepunktene mellom det matematiske og det musikalske, der begge kan understreke, konkretisere og forsterke hverandre.

Denne videoen ble laget for en del år siden som svar på et spørsmål fra matematikere om koblingen mellom musikk og matematikk.  Den gir slett ikke et komplett bilde, men er ment å presisere at musikken handler om estetikk og ikke kan reduseres til en telleaktivitet.

Tips: Sett på lyd, men ikke for høyt…