“Jeg vil bygge mitt land” er CD-innspilling der barn fra Eiksmarka skole synger 17 sanger, fra 16 kulturer, på 15 språk, – og alle sangene er hentet fra kulturer som lever i Norge i dag. Verden er i endring. Noe av det vi ser på som den norske hverdagskulturen kom kanskje opprinnelig ikke fra Norge. Når ble det norskt?
Innspillingen var et samarbeid mellom Eiksmarka skole, Rikskonsertene og Musikkpedagogikk.no, etter en idé og initiativ fra Eldar Skjørten.
Jeg vil bygge mitt land ble nominert til Spelemannspris i klassen for barneplater i 2010.
Jeg vil bygge mitt land…?
For en del år tilbake ble dongeribukser, spagetti, taco og hvitløk sett på som noe eksotisk og fremmed. Nå er dette en naturlig del av hverdagen, – vår kultur er i stadig endring. Når går en sang fra å være ”fremmed” til å bli ”norsk”? Er det eksotisk å spise kylling med karri? Hva vil det si at noe er ”norsk”? Dette er spørsmål vi reiste som bakgrunn for prosjektet ”Jeg vil bygge mitt land”. Vi har ikke svar på dette, men gjennom å møte språk og musikk kan barn og unge selv bli nysgjerrige og reflektere. På CD’en ”Jeg vil bygge mitt land” hentet vi derfor sanger fra 16 kulturer som lever side om side i Norge. Det ble samtidig laget en kokebok som presenterer oppskrifter fra de samme kulturene og er skrevet for barn og ungdom.
Musikk og mat har enestående muligheter for å bygge kontakt og relasjoner på tvers av språk og andre tradisjonelle skillelinjer. Dette er kulturuttrykk som vekker interesse og nysgjerrighet.
Nysgjerrigheten er viktig for dagens unge – fremtidens nasjonsbyggere. En av oppgavene deres blir å bygge et samfunn som griper mulighetene og utfordringene som flerkulturelt mangfold byr på. Barn og unge møter dette mangfoldet i varierende grad. Ved å legge til rette for at de kan høre og utøve språk og musikk, kjenne lukter og smaker fra ulike kulturer, får de nærhet til vårt kulturelle mangfold. Vi tror det kan bidra til å bygge gjensidig toleranse og respekt.
Opplysninger fra Statistisk Sentralbyrå ble brukt til å velge kulturer blant noen av våre største innvandrermiljøer den gang i 2008. I tillegg ble noen kulturer tatt med av andre hensyn og for å skape en god balanse og helhet i prosjektet. Sangene ble valgt med tanke på bl.a. sangbarhet for barn og unge, balanse mellom ulike uttrykk og at de skulle gi god representasjon av kulturene. Vi opprettet kontakt med mange miljøer fra ulike kulturer for å velge sanger og matoppskrifter.
For øvrig er tittelen et sitat fra Bjørnstjerne Bjørnsons Fiskerjenten fra 1868. Bjørnson var opptatt av nasjonsbygging og ungdommens oppdragelse. Tematikken altså er ikke ny, men den vender stadig tilbake.
Musikk og språk
Barn fra Eiksmarka skole synger sangene på 15 ulike språk. Ved hjelp av opptak der tekstene ble lest langsomt på originalspråkene har barna lært sanger på persisk, tyrkisk, kinesisk, vietnamesisk og 10 andre språk (i tillegg til norsk). I tillegg skulle man lære melodier med til dels uvante vendinger.
Samtidig er det viktig å understreke at vi ikke later som om alt er sunget med perfekt uttale. Poenget er ikke å formidle f.eks. en pakistansk sang slik pakistanske musikere ville gjort det, men at vi som ikke kjenner denne kulturen fra innsiden “smaker” på språket og musikken. Vi gjør oss litt kjent, – opplever og oppdager. Nysgjerrigheten er et av våre mål.
På samme måten som kultur og språk tar opp i seg elementer fra hverandre, så har musikken på innspillingen også et uttrykk preget av at vi kan låne av hverandre til gjensidig berikelse. Ingrid Kindem, arrangør og orkesterleder, har sammen med musikerne skapt et lydbilde som pirrer og vekker nysgjerrighet.
Musikk som kilde til kunnskap – og byggesten til forståelse
Lytteprøver:
Her kan du høre ca. 30 sekunder av hver låt.
Reven og rotta og grisen:
(trad. norsk folketone)
Gula Gula:
(Mari Boine)
Mastom Mastom:
(trad. iransk folketone)
Cái Nhá:
(trad. vietnamesisk folketone)
Fest Uti Sigenarlegren:
(ukjent / trad. tatervise)
Dhulkaaga Hooyo:
(trad. somalisk folketone)
Duma Dum Mast Qalandar:
(trad. pakistansk folketone)
Kangding Qing Ge:
(trad. kinesisk folketone)
Maruthivichi Padal / Tamilsk Jordmorsang:
(trad. tamilsk / srilankisk folketone)
Kad Ja Podjoh Na Bembasu:
(trad. Bosnia Herzegovina)
Katyusha:
(trad. russisk folketone)
Jambo Bwana:
(tekst/melodi: Teddy Kalanda Harrison)
Idas Sommarvise:
(tekst: Astrid Lindgren, melodi: Georg Riedel)
Maciek Sloneczko:
(trad. polsk folketone)
La Cucaracha:
(trad. meksikansk folketone)
Simarik:
(tekst / melodi: Sezen Aksu)
Ved Rondane:
(melodi: Edvard Grieg)
Medvirkende:
Vokal: Barn fra Eiksmarka skole. Alle skolens 580 elever (2009/10) var med på minst en sang hver, i tillegg til solister. I tillegg deltar Annbjørg Hætta på Gula Gula og Tanja Tegnander på Dhulkaaga Hooyo.
Musikere:
- Ingrid Kindem – kapellmester, flygel, fender rhodes, keyboards, programmering
- Nils-Einar Vinjor – gitarer
- Per Mathisen – kontrabass, el-bass
- Andreas Bratlie – trommesett, perkusjon, tablas
- Ashraf Sharif Kahn – citar
- Nils Olav Johansen – gimbre, programmering
- Hildegunn Øiseth – trompet, flygelhorn, bukkehorn
- Stian Carstensen – trekkspill, gitar
- Finn Guttormsen – kontrabass
- Ola Kvernberg – fiolin
Arrangementer: Ingrid Kindem, Nils Olav Johansen (Dhulkaaga Hooyo, Marthuvichi Padal og Katyusha) og Per Mathisen (La Cucaracha)
Opptak av barn: Eldar Skjørten
Alle andre opptak: Sølve Huse-Amundsen og Stian Haugvaldstad
Miks: Sølve Huse-Amundsen
Mastering: Morten Lund, Masterhuset AS
Produsent: Roger Johansen
Akkompagnementet på Fest uti sigenarlegren er innspilt av Vidar Lunden, Musikkloftet AS i mars 2010 for Via Music, og er produsert av Sigbjørn Tveite. Velvilligst utlånt til denne innspillingen.