Kreativitet – aktivitet eller tankesett?

Det trengs en avhandling å svare godt på spørsmålet om hva kreativitet egentlig er, men jeg vil gjerne dele noen refleksjoner om dette. Og siden jeg er musikklærer skal jeg også knytte det til musikkundervisning. Men først vil jeg lage en tegning til deg:

Er denne tegningen et eksempel på kreativitet?

Noen vil umiddelbart si «ja», men jeg er ikke så sikker. Faktisk tror du ikke kan vite det…ennå. Jeg kommer tilbake til dette om et øyeblikk. La oss først se på noen vanlige definisjoner av kreativitet:

• Kreativitet er skapende evne eller virksomhet, det vil si oppfinnsomhet, idérikdom og det å lage eller finne på noe nytt. (Wikipedia)
• Kreativ, skapende; idérik. Kreative tanker er ofte nyskapende, nyutviklende (innovativ), idérik eller fantasirik på en konstruktiv og perspektivåpnende måte. (Store norske leksikon)

Til tross for noen variasjoner, hevder de fleste definisjoner at kreativitet handler om noe nytt og originalt. En oppfinnsomhet. Dette passer nok ganske bra med den hverdagslige bruken av begrepet.

Med elevene mine forenkler jeg begrepet til

• å skape noe nytt
• kombinere kjente ting på nye måter
• eller utdype dem i nye sammenhenger.

Tilbake til tegningen min. Jeg skrev at du ikke kunne vite om dette var et eksempel på kreativitet eller ikke. Faktum er jeg laget akkurat den tegningen for første gang i 1993 (ja, jeg husker til og med dagen godt).

Siden den gang har jeg tegnet mer eller mindre nøyaktig det samme hundrevis, eller kanskje tusenvis av ganger. Den var praktisk talt min signatur i mer enn 25 år. Og selv da, i 1993, fant jeg ikke fram til tegningen selv. Jeg kopierte akkurat det jeg så en venn gjorde. Så fra min hånd er det ikke engang et lite fnugg av oppfinnsomhet eller originalitet i tegningen. Det var ikke en kreativ handling – jeg reproduserte en tegning.

Det er ikke noe galt med å reprodusere. Tvert imot, det kan være både morsomt og nyttig, og det kan gi økt kunnskap og dypere forståelse. Det kan til og med føre til kreativitet, men å reprodusere en tegning er i seg selv ikke kreativt.

Aktivitet eller tankesett?

Det å tegne innebærer altså ikke nødvendigvis kreativitet. Heller ikke å lage film, spille teater eller komponere musikk. Det er fordi kreativitet ikke handler om hva du gjør, men om hvordan du tenker i handlingen (…eller bare tenker). Denne presiseringen er svært viktig for undervisning og læring.

Å være kreativ handler ikke om aktivitet, men om tankesett.

Forskjellen forteller oss lærere at vi må reflektere over de komplekse kontekstene som kan begrense eller forsterke kreativiteten. Det inkluderer utforming av aktiviteter og situasjoner, hvordan vi gir tilbakemeldinger og vurdering, tilrettelegging av læringsmiljø, fysisk miljø, klasseromsrutiner med mer. Dette, og mere til, påvirker elevens bevisste og ubevisste tankesett.

Et tankesett følger vanligvis ikke timeplanen. Noen elever kan til en viss grad være i stand til å bytte tankesett i løpet av skoledagen, – kanskje med en bestemt lærer eller i visse fag. Men hvordan ville læring vært hvis elevene ble oppfordret til å anvende sine kreative tankesett hele dagen? Hva hvis kreativitet var en del av vårt bilde av læring? En naturlig del av skolens egenart?

Hvordan lære bort kreative tankesett?

En oppskrift for dette ville vel vært en gedigen selvmotsigelse! Men la meg likevel legge fram noen kjernekonsepter som jeg vil vektlegge i min egen undervisning:

• Motivere til å utforske. Se etter det usette, hør det uhørte, tenk på det utenkelige. Kreative ideer kan komme som lyn fra klar himmel i et øyeblikk av inspirasjon, men de kommer enda oftere gjennom aktiv og nysgjerrig utforsking.
• Gi rom for kreativitet. Vi trenger åpne rom. Store åpninger med oppfordringer til å teste ting, prøve ut konsepter og tanker, ombestemme seg, feile, plukke ting fra hverandre og sette de sammen igjen. I slike situasjoner er det rom for utvikling av kreative tankesett.
• La elevene utvikle sin egen stemme. Når elever kan kommunisere kreativiteten sin, vise den til andre via ord, kunst, musikk eller i andre former, – da får de også respons. Den kan oppmuntre til å gå videre eller til å ta et skritt tilbake. Responsen forsterker den kreative prosessen og øker utbyttet.

Hva med musikkundervisningen?

Et eksempel med de små

Musikk er glimrende for å la barn utforske sin egen kreativitet. Den er leken, intuitiv og du kan ikke ødelegge noe. De aller fleste barn skaper musikk i når de er små. De nynner melodier mens de tegner. Og de hopper rytmer i gata. Dette er musikalsk og kroppslig utforsking.

En sentral side ved musikkundervisning må være å stimulere denne kreativiteten. Den har startet lenge før elevene begynner på skolen, og må få anledning til å fortsette i hele skoleløpet. Derfor er det ikke nok å “bare” synge sanger på småskoletrinnet. Det er flott å synge, men det er ikke nødvendigvis kreativt. Musikkundervisningen kan og må ta et medansvar for kreativiteten.

Et annet eksempel

Musikkprogrammer, som GarageBand og Soundtrap, er egnet til å utforske musikk kreativt. Likevel har vi voksne en tendens til å begrense utforsking med disse verktøyene.  Det skyldes ofte utålmodighet og kanskje et for begrenset syn på musikk. La meg gi et eksempel:

Ved å sette samme looper kan selv små barn lage musikk som låter kjempefint, – nesten profesjonelt (i forhold til lydkvalitet). Det er gøy, en superfin aktivitet og man oppnår raskt resultater som kan gi en skikkelig “boost” for selvtilliten. Men er det kreativt? Ikke nødvendigvis.

På den andre siden kan slike verktøy inspirere til fantastisk kreativitet i musikken, fordi de fjerner begrensninger knyttet til elevenes instrumentferdigheter. Det er selvsagt et uvurderlig gode i forhold til kreativ utforsking av musikk, men bare så lenge vi holder fast ved de tre kjernekonseptene:

• utforske
• rom for kreativitet
• å utvikle sin egen stemme.

Kreativiteten lider nesten alltid i det øyeblikk poenget blir å få det til å “låte proft”. Baksiden av medaljen ved bruk av looper, “auto-play” og enkel remiksing av ferdig innspilt musikk kan være at elevene tror at alt skal låte slik som det andre har laget før. Hva skjer da med å høre etter det uhørte? Eller med å utvikle sin egen stemme vs. gjenskape stemmen til gamle stjerner? Jeg vet ikke hvem som sa det, men et av mine favorittsitater er:

«In ten years from now, we don’t want music to sound like today.»

Da er det ikke nok om elevene får i oppgave å reprodusere det profesjonelle kunstnere allerede gjør. De trenger å lytte utover det, for å gå lenger, – komme videre, – slik komponister og låtskrivere har gjort til alle tider. Et poeng for lærere er da, som i all læring, å finne aktiviteter som stimulerer kreativitet og et åpent sinn, samtidig som vi tar hensyn til elevens ståsted.

Denne prosessen kan lett bli ødelagt av en bevisstløs lærer. For å unngå dette, kan vi reflektere over «Hva er musikk?» Jeg har skrevet litt om hvordan jeg gjør det med elever her: To av mine favoritter.

Konklusjon

Vi bruker kreativitet i utvikling av praktisk talt alle deler av samfunnet, og det blir ofte sagt at vi trenger kreativitet og innovasjon for å komme videre. Vel, vi kommer ikke noe sted hvis vi lærer elevene våre at kreativitet  er å reprodusere det vi allerede har gjort. Derfor må vi legge til rette for utvikling av kreative tankesett. Tiden det tar å gi rom for nysgjerrig utforsking, er vel anvendt tid.

Hvis du vil at alt skal se bra ut, lær elevene å reprodusere. Hvis vi vil at de skal være kreative, motiver til utforsking, gi rom for kreativitet og utfordre dem til å utvikle sin egen stemme.