Vil eksamen skade musikkfaget?
Bakgrunnen er at regjeringen har foreslått at også praktiske og estetiske fag skal kunne trekkes ut til eksamen i grunnskolen. I et tidligere blogginnlegg har jeg pekt på noen bekymringer for elevenes rettferdighet. Så tok jeg en grundig titt på rapporten etter den såkalte utprøvingen av eksamen i praktiske og estetiske fag. Det var skikkelig dyster lesning – og enda verre er det å høre de som mener rapporten har gitt gode svar. I samme innlegg har jeg også oppsummert hva som egentlig er foreslått.
Men først, – hvis du ikke har lest forslagene i høringsnotatet så kan jeg oppsummere de kort her:
Hva er forslaget?
Helt kort: Forslaget som er på høring nå går ut på at
- elever skal kunne trekkes ut til eksamen i alle de praktiske og estetiske fagene.
- det blir en muntlig-praktisk eksamen med 24 timers forberedelse.
- eksamensform og -oppgaver fastsettes lokalt.
- begrepet “praktisk” skal ikke defineres.
- eksamen holdes når opplæringen i faget avsluttes.
Les hele høringsnotatet fra Udir – eller oppsummeringen min om det som er mest relevant for musikkfaget.
Er forslag i tråd med utprøvingen?
Det hevdes at forslagene er i tråd med den utprøvingen som har foregått over to år. Slik jeg leser rapporten er dette direkte feil. Resultatene er så svakt begrunnet at de egentlig kan sees bort fra. Likevel er det flere fagmiljøer som ber oss alle svare et rungende “ja” til forslagene uten videre utdyping. Det vil i så fall innebære:
- Forslag om å bruke en av de modellene som er prøvd ut, til tross for at lærerne som deltok peker på behovet for å utvikle nye eksamensformer.
- Forslaget om 24 timers forberedelsestid, noe ingen av lærerne i utprøvingen mente var nok. De mente tvert i mot at det var urealistisk å øve inn noe på så kort tid.
- Lærerne som deltok pekte på behov for mer fagkompetanse og vurderingskompetanse. Forslagene antyder ingen ting om dette. Det er rimelig å tro at det vil følge noe kompetanseutvikling knyttet til å lage eksamensoppgaver, men dette vet vi altså ikke noe om.
- Lærerne peker også på behov for faglige nettverk, utstyr og andre ressurser. Dette er et ansvar som tillegges skoleeier, altså ikke de som vedtar innføring av eksamen. Igjen har vi ingen antydninger om økte ressurser. Kommuneøkonomien vil være avgjørende.
Basert å dette vil “rungende ja” til forslagene vil etter mitt skjønn være et gedigent sjansespill. Vi vet ingen ting om hva som kommer, annet enn at det delvis er i strid med erfaringen fra de fire (!) lærerne som har gitt tilbakemelding etter utprøvingen. Det vi imidlertid vet er at eksamen kan foreslås av departementet, mens alle rammefaktorene er opp til skoleeier. Vi har riktig dårlige erfaringer med den fordelingen.
Ideen om å heve fagenes status
“Kjære, jeg forstår skuffelsen over at du ikke kom inn på den skolen du ville. Og ja, det var synd at musikkeksamen ødela for deg. Men det var viktig for oss å løfte faget!”
Sitatet over har jeg heldigvis funnet på selv – fiktivt og spissformulert til det absurde. Men setter det også fokus på en side av debatten? Hvem er det egentlig som skal løftes? Læreren og alle voksne som synes musikkundervisning er en god ting, eller eleven…? Svaret er like selvfølgelig som det er soleklart: eleven! Dette er ikke en «høna eller egget»-diskusjon. Eksamen er en test der elevens kompetanse vurderes, og resultatet bidrar, positivt eller negativt, til inntak på videregående skole. Etter to måneder er alt glemt (kanskje bortsett fra for den eleven som ikke kom inn på ønsket skole).
Kronargumentet
Det store kronargumentet synes imidlertid å være at med innføring av eksamen vil praktiske og estetiske fag omsider få et etterlengtet statusløft. Dermed visstnok også flere kompetente lærere og mer penger til rom og utstyr. Hvor kom den tanken fra?
I dag bekymrer politikerne seg over om det blir for kostbart å gjennomføre eksamen. For meg gir det ikke mening å tolke dette som et løfte om mer penger til utstyr og etterutdanning. Her er det dessuten avgjørende å huske på ansvarsfordelingen for grunnskolen: Staten lager læreplan og eksamensformer, mens kommunen har ansvar for skoleøkonomien. Dersom eksamensresultatene peker på et behov, så medfører det i utgangspunktet ingen endring i kommuneøkonomien.
Jeg forstår ideen om at eksamen vil vise at musikkfaget lider i dagens skole. Men det vet alle fra før, – lærere, skoleledere, skoleeiere, politikere, foreldre og elever. For kort tid siden la regjeringen fram en strategi for å styrke de estetiske fagene. Strategiens eksistens er en erkjennelse av behovet, og for øvrig var den rik på ord og tom for handling. Det mangler altså ikke kunnskap om dagens situasjon, men evnen til å gjøre noe. Og akkurat det kan gjøre eksamen direkte kontraproduktiv. For med innføring av eksamen i estetiske fag, så kan de ansvarlige klappe seg på skulderen og si at de har tross alt gjort noe. Det var en start. Det for øvrig er det samme som enkelte tilhengere av eksamen sier – “dette er en start”. (På hvilken måte?) Og stort mer trenger ikke politikerne å gjøre, for ingen kan få alt de ønsker seg. “Eksamen var tross alt en start.” I mens sitter vi og venter på at kommunen skal åpne pengesekken. Til nå har jeg ikke hørt noen politiker, fra noe parti, som har nevnt ekstra øremerkede ressurser til verken kompetanse, rom eller utstyr i kjølvannet av innføring av eksamen.
Vi som har kjempet for estetiske fag i mange år kan føle oss fornærmet over at vi ikke blir hørt. Men det er ikke status vi trenger, – det er muligheter. Økt status gir dessverre ikke økte muligheter – det er et luftslott.
Hvilke faglig argumenter taler for eksamen i musikk?
Tja…min erfaring til nå, er at her stopper diskusjonen opp. I flere sammenhenger har jeg forsøkt å løfte fram dette spørsmålet: Hva er de faglige argumentene for eksamen i musikk på ungdomstrinnet. Altså ikke de fagpolitiske, økonomiske og praktiske, men finnes det noen faglige argumenter? Jeg har foreløpig ikke fått svar. Det er fristende å følge opp med spørsmål som: Hvorfor har vi skole og for hvem? Jeg ser ikke hvordan eksamen blir en del av svaret på disse spørsmålene, men jeg ser muligheter for at eksamen kan forstyrre god undervisning.
Hvordan kan eksamen forstyrre god undervisning?
- Teaching for the test. Nei, det er ikke nødvendig, men jo, det er en realitet. Alle vil at eksamen skal gå bra.
- Musikk er et modningsfag. Med regjeringens forslag risikerer vi at elever trekkes ut til eksamen i musikk allerede på 8. trinn. Det er ille nok at noen forkorter faget til 1-2 år på ungdomstrinnet, men enda verre blir det om den korte tiden skal brukes til eksamensforberedende undervisning.
- Mindre fokus på skapende deler av faget. Det gir seg selv. Kreativitet kan noen ganger komme brått og plutselig, men ofte kreves det tid og arbeid. Elevene får 24 eller 48 timers nervøs forberedelse (der forhåpentligvis bortimot halvparten av tiden bør gå til å sove og spise). Og i den tiden skal vi be de utvise kreativitet av ypperste klasse? Dette er verken tid eller rette kontekst for kreativt, skapende arbeid. Derfor vil også denne delen av eksamen måtte bli svært forenklet – eller fraværende. Selvfølgelig vil dette påvirke undervisingen også resten av året, og de som er virkelig gode på akkurat denne delen får ikke vist det.
- Mindre dybdelæring. Dybdelæring er avhengig av at eleven får tid til å utforske, prøve og feile, skape egne relevante kontekster – og andre ting som tar tid. Blir det mer eller mindre dybdelæring hvis lærere og elever vet at eksamen lurer der framme, med fokus på ferdigheter som i en kort og hektisk forberedelse skal produsere et hørbart resultat. Hva tenker du?
Jeg tror dette kan være noen av de mest åpenbare motargumentene. Innføring av eksamen vil derfor være et faglig eksperiment – og det vil neppe kunne reverseres på mange år. Kompetansespriket i skolen øker sjansen for at det virker mot sin hensikt
Noen betraktninger
Hvorfor skal musikkundervisningen assimileres inn mot en likhet til andre fag?
Min kollega, Jens Nyland, bragte opp dette i en samtale og det er et knakende godt spørsmål. Vi snakker ofte om at estetiske fag kan bidra med «noe annet» – andre verdier, andre opplevelser, andre innganger til kunnskap, refleksjon og erkjennelse. Så hvorfor denne higen etter å «bli som de andre»? Det snakkes om A- og B-fag og at alle de fagene som regnes som viktige har eksamen. Jeg ser poenget, tror vi at de regnes som viktige fordi de har eksamen? Det er på ingen måte det jeg leser ut av samfunnsdebatten, – gjør du? Er det ikke bedre å utnytte fagområders ulikhet og vise konkret hvordan vi bidrar til elevens dybdelæring og kompetanse? Og vil ikke faget heller styrkes ved å utnytte ulikhetene – de alternative inngangene? Hva mister vi ved å gå i hverandres fotspor?
Målstyring som premiss?
Da målstyringen ble kraftig forsterket med Kunnskapsløftet var det mange som hevdet at dette ville gå utover praktiske og estetiske fagområder. Mange av de samme ønsker seg eksamen nå, men vil ikke eksamen nettopp forsterke fokuset på målstyrt undervisning? Personlig mener jeg kompetansemål, kriterier og vurdering for læring har gjort meg til en bedre lærer, men jeg tror vi bør være varsomme med å trekke målstyringen for langt.
Er det ikke viktig å prøve dette ut i praksis før man er i mot?
Her er det viktig å forstå at høringen ikke handler om en utprøving, men om permanent innføring. Jeg tror det skal mye til å reversere dette senere. Høringsnotatet lener seg til at utprøvingen er gjort og det har jeg kommentert tidligere.
Vi har prøvd alt, uten å få økt status. Hva skal vi gjøre?
Ja, det er vanskelig. Men jeg kan ikke forstå at det å innføre skolens eldste triks, eksamen, skal gi noe nytt. Dette er en skolehistorisk dinosaur, ikke en redning. La oss heller gå for bedre strategier. Under en debatt på Seilet høsten 2019 pekte Ulrika Bergroth-Plur fra Musikk i Skolen på at vi har stanget hodet i veggen lenge, så kanskje vi heller skulle snu og se i en helt annen retning? Det er godt tenkt, og initierer en spennende debatt om strategi. Jeg tror deler av løsningen ligger i spennet mellom faglighet og tverrfaglighet. Mer om det en annen gang…
Elevene vil så gjerne få vist kompetansen sin – hvorfor ikke la de få gjøre det?
Enig. Men her er eksamen et utrolig fattig alternativ! Alle kunstarter har tradisjoner for framføring, så mulighetene er rike – på kunstens premisser. La elevene få vise fram kompetansen sin ved å lage galleri, konserter, forestillinger og andre former som er skapt for og av estetikk. Her kan de vise arbeid fra et kort løp eller fra hele porteføljen sin. De kan formidle på scenen eller gjennom digitale kanaler. Faglig eller tverrfaglig. Vi kan definitivt skape arenaer der alle elever får en meningsfull plass. Men det innebærer ikke å spille for en fremmed sensor, helt ut av kontekst og med 24 timers forberedelse.
Vil ikke eksamen være en mulighet for de som ikke har sin styrke i teorifagene?
Tanken bygger på en forutsetning om at de som sliter i teorifagene ofte er sterke i estetiske fag. Basert på 30 års erfaring i skolen må jeg beklage, men dette er en romantisk teori. Joda, det finnes mange eksempler på dette. Men hovedtendensen, og dette støttes også av undersøkelser, er at de som er teoristerke ofte er generelt sterke på mange fagområder fordi de lærer raskt, jobber godt har høy motivasjon og stor tiltro til egen læreevne. De er generelt gode på å øve og lære. Dermed er de også ofte sterke i praktiske og estetiske fag. Videre vil jeg påstå at nettopp de elevene det vises til profiterer enda bedre på å få vist kompetansen sin over tid gjennom hele skoleåret. Eksamen, på grunn av sin form, er ikke de teorisvake elevenes beste arena.
Hva er motsetningen mellom god undervisning og gode eksamensformer?
Jeg er ikke bekymret for de elevene som har god undervisning. Riktignok ser jeg ikke noe poeng i at de skal ha eksamen, men det er ikke der bekymringen ligger. Den knytter seg til at det er så store forskjeller – kompetansespriket hos lærerne. Det gir svært ulike undervisning. Det er ikke rimelig at elever som har hatt svært mangelfull undervisning, og det vet vi skjer mange steder, skal trekkes ut til eksamen i faget. Og det er i hvert fall ikke forenelig med ideene om hvorfor vi har estetiske fag i skolen, dvs. selve grunnlagstenkningen for hvilken rolle kunsten skal spille for dannelsen av unge mennesker.
Vi kan ikke henge oss opp i tradisjonelle, gammeldagse eksamensformer, men heller skape dette til noe positivt.
Ja, det er en grei tanke, men dette er ikke på den skolepolitiske agendaen nå. Det som er foreslått står i høringsnotatet fra Utdanningsdirektoratet. Lærerne som deltok i utprøvingen meldte inn behovet for nye eksamensformer, men det ble ikke tatt videre. Det lokale handlingsrommet vil være begrenset av det politiske vedtaket som fattes nå, samt en rekke økonomiske og praktiske rammer. Noen har foreslått gruppeeksamen over lengre tid, eller mulighet til å framføre besvarelsen flere ganger. Spennende, men det er ikke et alternativ vi står overfor i høringen. Det er imidlertid rom for å gjøre denne type tiltak som en del av dagens ordning for sluttvurdering.
Skal vi kutte ut eksamen i alle fag?
Dette spørsmålet har jeg fått i flere diskusjoner. Mitt svar er: Jeg vet ikke – og det er egentlig irrelevant i debatten akkurat nå. Det er en interessant diskusjon om kompetanse og hvordan den vises, om vurderingsformer og -formål, men det får bli en annen gang. Grunnen til at det er irrelevant akkurat nå er at uansett hva vi mener, så er det for øyeblikket ikke en del av saksbildet – det er ikke det som er på høring. Regjeringen har derimot bedt om vårt syn på om man skal innføre eksamen i praktiske og estetiske fag nå og dermed trolig for de neste 10-15 årene eller mer.
Vel, jeg kunne fortsatt. Men vi «har slikt å gjøre», vi lærere, så nå gjør jeg noe annet. Men jeg vil gjerne lese dine argumenter for eller i mot eksamen. Bruk kommentarfeltet nedenfor!
