Eksamen i musikk – en god ide?

Begrunnelsene fra de som taler for dette i fagmiljøene er, om jeg får si det, litt rare. Jeg hører de sier det er strategisk riktig for å fremme musikkfaget. For med eksamen blir det viktig for skoleeier at elevene får gode karakterer og dermed vil det tvinge seg inn et behov for nettopp det som mangler så mange steder: bedre lokaler, instrumenter og utstyr, fagkompetanse. Tanken er altså at eksamen her kan brukes som et politisk trylleformel? Jeg er skeptisk…

For moro skyld har jeg laget flytdiagrammet du ser over. Bruk det og se om du lander på grønt eller rødt lys for eksamen i musikkfaget. 😊 Eller du kan lese videre:

Hvorfor har vi eksamen?

La oss se hva Utdanningsdirektoratet skriver om hvorfor vi har eksamen:

Formålet med eksamen er todelt. Kandidaten skal få anledning til å vise sin kompetanse i samsvar med læreplanen, og eksamenskarakteren skal gi informasjon om kandidatens individuelle kompetanse i faget, slik den ble uttrykt på eksamensdagen. (Utdanningsdirektoratets nettsider)

Eleven skal få anledning til å vise sin kompetanse. Ja…for elevens skyld altså. Noen elever synes nok helt sikkert det er kjekt å få denne anledningen som en siste gave på slutten av 10 års skolegang, men det er ikke sikkert det ville blitt ramaskrik hvis den falt bort.

Så skal eksamenskarakteren gi informasjon. Her er vi ved kjernen, og la oss kalle en spade for en spade: Samfunnet skal få informasjon om et utsnitt av elevens kompetanse, og det skal brukes til å sortere ungdom ved inntak til videregående opplæring. Nå har jo eleven allerede en standpunktkarakter som skal omfatte allkompetansen i faget, begrenset til den som er nevnt i læreplanen, så da kan man undres over hvorfor et utsnitt skal komme i tillegg til helheten?

(Svaret på det siste er vel at det gir anledning for skolemyndigheter til å kontrollere om en ekstern sensor er enig med elevens lærer. Ja, så er formålet da egentlig å kontrollere læreren?)

Joda, så er også jeg klar over at for noen elever er eksamen en anledning til skjerpe seg og heve nivået. En siste krampetrekning.

Men det som her uansett er klart er: Eksamen er ikke tenkt som et politisk virkemiddel for fagmiljøer til å tvinge gjennom verken det ene eller det andre. For meg virker det merkelig at noen likevel bruker det som et argument for å innføre eksamen i musikkfaget. Jeg har nemlig noen alvorlige bekymringer om konsekvensene for elevene:

Bekymringer

La oss se på fakta:

1. Det er svært store forskjeller på skolenes tilgang til egnede rom og utstyr i musikkfaget. Mens noen har flere musikkrom, instrumenter, digitalt utstyr og fullt utstyrt scene for konserter og forestillinger – må andre nøye seg med en gitar på deling for hele klassen (på klasserommet). Det er dessverre ingen overdrivelse.
2. Lærernes fagkompetanse varierer – med alle tenkelige utsving. Fra de som har god kontroll på flere instrumenter som elevene får traktere – via de som satser tungt på notelære og musikkhistorie – til de som tapte loddtrekningen på rektors kontor og må undervise i faget.
3. Det er også store variasjoner med hensyn til vurderingskompetanse, spesielt knyttet til vurdering av utøvende og skapende aktiviteter.

Med disse tre forutsetningene: Har vi grunn til å tro at lokalt fastsatte eksamensformer og -oppgaver vil 

• gi elevene en lik og rettferdig eksamensvurdering?
• gavne et utøvende og skapende musikkfag?

Det virker svært usikkert om ordningen vil gi bedre eller dårligere undervisning. Men det verste er uansett at det kan ramme rettferdigheten overfor elevene.

Her har jeg nå bare tenkt rundt eksamen som “fenomen”. Så kan vi gruble på hvilken betydning selv små variasjoner i eksamensoppgaver vil få for undervisningen i årene forut. Mer kreativitet og personlige musikalske uttrykk? Eller enda mer vekt på de riktige svarene og kompetanse som er lett å måle? Det får bli i et annet innlegg. I mellomtiden kan du jo lese hva andre skriver, og jeg anbefaler for eksempel disse: