Eksamen – høringen nærmer seg

Musikk i Skolen er en organisasjon som gjør veldig mye fint for faget, for lærerne og dermed selvsagt også for barn og unge. De har spurt lærere i hele Norge hva vi synes om forslagene til eksamen. Jeg må innrømme at jeg hadde glemte dette, midt i koronakrisen, men så husket jeg det i 12. time! Man kan legge til kommentarer, – og jeg klarte selvfølgelig ikke å la være… Her kan du lese mine kommentarer til hvorfor jeg krysset av for at eksamen ikke er en god ide.

Skjemaet inneholder noen kryss og tar ikke lang tid. Jeg synes du skal gi din mening du også! Fristen er 1. april. (Seint ute? De setter sikkert pris på at du sier din mening uansett.)

Gå til Musikk i Skolens spørreskjema om eksamen.

Min kommentar på Musikk i Skolens spørreskjema:

Utprøvingen

Mangelfull innsamling av informasjon: Denne var basert på en spørreundersøkelse og et dialogmøte.

• for musikk ble spørreundersøkelsen besvart av totalt 4 lærer og 1 elev.
• på dialogmøtet 29/4-2019 var mange forhindret fra å komme pga. flystreik, deriblant Elevorganisasjonen. Ingen av de ettersendte innspillene handlet om musikkfaget.

Noen viser til prosenttall for de som var positive til eksamen, men tallene er ikke på noen måte valide med en populasjon i undersøkelsen på 4 lærere og 1 (!) elev.

Feilaktige henvisninger til Rambølls rapport: Mange, deriblant høringsnotatet, viser til at deltakerne i utprøvingen var positive til eksamen. Det fremstår som en misvisende opplysning. Musikklærerne peker på at 1) ingen av dem var fornøyde med modellene som ble prøv ut 2) den ENE som prøvde ut 24 timers forberedelsestid, mente det ble for kort (departementets forslag er likevel 24t) 3) alle 4 musikklærerne mente det var behov for å utvikle andre modeller.

Rambøll har ikke sett det som sin oppgave å drøfte funnene. Det fordrer at fagmiljøene gjør det, uten bare å henvise til enkeltstående tall og setninger (noe som har blitt gjort, bl.a. i media).

Jeg har beskrevet utprøvingen grundigere her: Hva er prøvd ut og hva er foreslått?

Forslaget er upresist/uklart – blant annet:

1. Eksamen skal gi eleven mulighet til å vise kompetanse i “…en så stor del av faget som mulig…” Stor variasjon i lærerkompetanse og skolenes prioritering vil gi svært ulike utsnitt, noe som gir urettferdig vurdering for elevene. I tillegg er det grunn til frykte for at skapende deler nedprioriteres i eksamen, fordi det også er her vurderingskompetansen er svakest. Dette vil også gjenspeiles i undervisningen.
2. Forslaget innebærer “muntlig-praktisk” eksamen, men det presiseres at begrepet “praktisk” ikke skal defineres sentralt. Sett i lys av 24t forberedelse vil også dette tolkes ulikt, f.eks. ved at skapende sider ikke vektlegges.

Forslaget og argumentene er ikke faglig begrunnet – blant annet:

1. Eksamen skal gjennomføres når faget avsluttes. Det vil bl.a. innebære at elever på en del skoler trekkes ut til eksamen allerede etter 8. trinn. Fra et faglig synspunkt er dette uheldig sett i forhold til behovet for modning og utvikling over tid. Eksamen er i seg selv ikke skyld i dette, men vil ytterligere sementere denne praksisen, fordi mange anser det som en fordel å ha færre eksamener på 10. trinn.
2. Forlaget går ut på at eksamensoppgaver/-innhold fastsettes lokalt. “Teaching for the test”, i kombinasjon med store forskjeller i kompetanse, rom og utstyr, – vil gi større forskjeller på i musikkundervisningen, noe som igjen er både urettferdig for elevene og uheldig fra et faglig synspunkt. (“Teaching for the test” er et velkjent fenomen i alle andre eksamensfag. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke vil gjelde musikkfaget.)
3. Dybdelæring er avhengig av at eleven får tid til å utforske, prøve og feile, skape egne relevante kontekster – og andre ting som tar tid. Faget er allerede presset på tid, spesielt på ungdomstrinnet. Det er grunn til å tro at eksamen vil skape et ytterligere press i retning av produkter, og mindre fokus på prosesser som gir dybdelæring.

Argumentert inn på sviktende grunnlag

Deler av fagmiljøene har argumentert for eksamen på et sviktende grunnlag.

1. Fagets prioritering og status: Det hevdes at eksamensresultater vil gjøre at man får øynene opp for ulikhetene og prioritere faget høyere. Men alle vet allerede i dag hvor skoen trykker og karakterer i estetiske fag er allerede på klagetoppen. Dette var også klart i strategien som ble lagt fram for å styrke fagene, uten at det fulgte midler med av den grunn.
2. Penger til rom, utstyr og kompetente lærere: Økonomien er i all hovedsak knyttet til kommuneøkonomien, og det er ingen sammenheng mellom denne og innføring av eksamen. Videre har politikerne allerede uttrykt en bekymring for om eksamen blir kostbart å gjennomføre. Det tyder ikke på at det ligger midler klare til utstyr.
3. Noen sier at 48 timers forberedelse vil bli tilstrekkelig. Det er høyst diskutabelt, men det er heller ikke på høring. Forlaget går ut på 24 timer.

Argumentene for eksamen er ikke faglig fundert

1. Mange argumenterer for at elevene ønsker å vise kompetansen sin. Det er riktig, men argumentet skulle tilsi at at eksamen er en gunstig måte å gjennomføre dette. Altså en kunstig situasjon, med faste oppgaver, med eksaminator og sensor som “publikum” og sannsynligvis på musikkrommet en tidlig formiddag. Svaret på at “elevene ønsker å vise kompetansen sin” er dermed ikke eksamen, men større tilrettelegging for konserter/utstillinger, visninger på digitale flater etc. Der vil elevene kunne finne former som passer deres eget uttrykk og identitet. Kompetansen må kunne vises på relevante arenaer.
2. Noen argumenterer med at musikkfaget med eksamen blir likeverdig andre fag. Men hvorfor skal musikkundervisning assimileres inn mot en likhet til andre fag? Det er nettopp ved å dyrke fagenes egenart at de blir sterke og gode alternativer, – for elevene og for skolens totale virksomhet. Også i utdanningspolitisk forstand er det egenarten som gir argumentasjonen styrke, noe som vises i alle debatter om estetiske fag – unntatt eksamensdebatten.
3. Målstyring kan bidra til å fremme læring, men er ikke en premiss som fremmer de egenskapene fagmiljøene trekker fram i andre debatter – som f.eks. kreativitet, identitet, livsmestring, fellesskap m.m. (Det er fristende å vise til den gode debatten som har gått om sang i skolen. Eksamen ble aldri trukket fram som en premiss som skulle gi sangglede og identitet…)

Jeg har skrevet mer om dette her: Vil eksamen skade musikkfaget?

Avslutningsvis vil jeg peke på to ting

1. Jeg mener det er viktig å huske på at eksamen ikke skal være et strategisk virkemiddel i utdanningspolitikken. Fagmiljøene “skyter seg selv i foten” hvis man bruker denne saken til å fremme andre mål enn det eksamen er til for – nemlig en supplerende vurderingsform. Et annet syn kan få langsiktige konsekvenser som bryter med faglig konsekvenser.
2. Debatten ble avbrutt av koronakrisen, men fristen for høringen er som kjent utsatt til 21. april. Musikk i Skolen står i en unik posisjon til å bidra til mer debatt i fagmiljøene i uken etter påske. Jeg håper dere tar oppgaven – og jeg bidrar gjerne.