Skip to content

Slutt å rope på sang – SYNG! (Del 1)

Da er vi i gang igjen, med overskrifter om at sang i skolen fjernes fra læreplanen. Forrige gang var det fra planens overordnede del. Nå er det fra norskfaget. Mange roper høyt i «kor» om hvor viktig sang er for mennesker. Er det skivebom?
jente synger med lukkede øyne - utstråler sangglede

Joda, som menneske, musikklærer, og på alle andre vis, er jeg enig i at sang er viktig – på (nesten) alle de måter som blir hevdet. Men samtidig er debattene preget av sammenblanding av flere hensyn, hovedsakelig knyttet til hva slags læreplaner vi ønsker oss – og med det hva slags yrke læreren skal utøve.

Vi kan tenke oss to GROVSKISSER av yrket: 

Læreren som funksjonær

Det ene alternativet er å se på læreren som en funksjonær, der læreplanen bestemmer hva elevene skal lære og hvilke metoder som skal brukes, – i detalj. Lærerens oppgave blir å utføre dette, – også i detalj. Kompetansen som kreves kan begrenses til å kunne lærestoffet og beherske metodene.

Læreren som profesjonsutøver

I det andre alternativet bestemmer man hvorfor eleven skal lære og læreplanen skisserer innhold på et overordnet nivå i form av mål. Lærerens oppgave blir å definere lærestoffet i forhold til aktuelle kontekster og velge de metodene som for anledningen er best egnet. I dette eksemplet er læreren en profesjonsutøver som bruker sin kompetanse om læring og barns utvikling, som ser mulighetene i lys av en rekke faktorer og som på den bakgrunn utøver yrket med innsikt og kreativitet for å gi den enkelte elev de beste muligheter for læring. Dette krever en bredere kompetanse og lærere / skoleledere som jobber sammen i gode team.

Norske læreplanen beveger seg mot det siste alternativet ved å gi læreren større frihet til å velge lærestoff og metode. Dette har vært et sterkt ønske fra lærerhold. Kombinert med økt bruk av digitale tjenester gir dette skolen en vei ut av «læreboktyrraniet», der forlagene i praksis har styrt store deler av undervisningen – på godt og vondt. Det bør ikke overraske noen at dette er en overgang som krever mye utviklingsarbeid. 

Hva skal vi rope?

Tilbake til sangen: Du må gjerne si at du ønsker spesifikke sanger og/eller sang som metode nevnt i læreplanene. Men før du roper høyt har du et par øvelser å gjøre:

  1. Les planene og se hvilke andre emner og metoder som er nevnt. Du vil finne noen, men det blir feil å tro at det bare er disse som skal være del av undervisningen.
  2. Hvis sang skal inn som metode, hvilke andre metoder skal inn? Dette blir fort et «rotterace», der de deler av lobbyen som er flinkest til å engasjere politikere til slutt bestemmer buketten av metoder som skal anvendes i skolen.
  3. Sist, men ikke minst, i hvilken retning trekker denne utviklingen læreplanen og dermed læreryrket? Funksjonær eller kreativ profesjonsutøver?

Et rop om å spesifisere sanger og/eller sang som metode i ulike deler av læreplanverket kan bli hørt, – ikke bare av politikere, men også av alle andre som har en hjertesak de vil ha inn i planene. Det er ikke sikkert det er den beste strategien.

Sang i skolen er viktig – og vi kan gjøre noe med det

Tro meg, – av hele mitt hjerte er jeg enig i at sang er utrolig viktig og jeg synes det er flott med ulike markeringer som fremhever verdien av estetiske fagområder (både faglig og tverrfaglig). Men jeg tror ikke veien å gå er reversere retningen for læreryrket tilbake mot å bli en utfører av detaljfokuserte læreplaner. Skolen er i endring, og to av de største endringsfaktorene er læreplaner og digital didaktikk, fordi dette gir flere og nye muligheter knyttet til både metode og innhold.

Det beste vi kan gjøre er derfor å vise og overbevise politikere, lærere og ledere, elever og foreldre om hvor godt estetiske læreprosesser passer inn i denne utviklingen. Her har vi alle et ansvar. Kulturlivet kan bidra med inspirasjon og kompetanse fra kunstfeltet. Organisasjoner som for eksempel Musikk i skolen og Skapia kan bidra med fagkompetanse, metode og eksempler på innhold. Lærere kan vise fram det de gjør gjennom elevforestillingen, arrangementer, i digitale flater m.m.

Til sammen kan vi skape et moment som gir den utviklingen vi ønsker oss. Det er hardt arbeid, men fører til en kvalitativ utvikling som på sikt kan bli mer effektfull enn et politisk pålegg i læreplanen. Vi har en lang vei å gå, og det er vi selv som må gå foran. Å synge er et bedre virkemiddel enn å rope på mer sang.

Ti slutt, apropos politiske pålegg: Læreplanen er et politisk vedtatt dokument. Ønsker vi at politikerne skal bestemme undervisningsmetodene eller er det en oppgave for fagkompetansen – for lærerne?

Se også
Handlekurv
Back To Top
Search