BlimE – og få sangen på plass!
Når dette blogginnlegget skrives er tusener av skolebarn i ferd med å øve inn BlimE-sangen og -dansen 2018 og årets sangartist er Freddy Kalas. En ting er sikkert, elevene mine på 5.-7 trinn koser seg skikkelig med dette! Noen kunne både sangen og dansen allerede før skolestart, men så godt som alle setter stor pris på dette som aktivitet i musikktimene. Dansevideoene går gjennom del for del med og uten musikk. Vi kan spille, pause, spole tilbake og ta det igjen – og fortsetter slik til dansen sitter.
Følgende har fungert fint med mine elever:
1) Syng gjennom første vers og refreng
Vi sang først sammen med musikken (Freddy Kalas) og så uten. Dette låt ikke spesielt fint, og siden jeg kjenner elevene (og de meg) kunne jeg “ta sjansen” på å si akkurat det. De var helt enige… For de fleste barn ligger sangen nemlig i et vanskelig stemmeleie og de blir tvunget til å starte mørkere (en oktav ned). Men allerede på slutten av første tekstlinje får de da problemer med å komme dypt nok. Jeg forklarte elevene at dette ikke har med deres sangferdigheter å gjøre, men at det skjer fordi Freddy Kalas synger så lyst.
2) Syng første linje igjen, men start på en G
Ved å starte litt mørkere, på tonen G, kunne elevene synge i et “normalt” toneleie som alle mestret. Nå sang vi flere ganger, mens vi lyttet til intonasjonen. Det tok ikke lang tid før elevene sang dette nokså rent.
(Bruk et piano, gitar – eller en app på smarttelefonen din til å finne tonen G.)
3) Syng igjen, men nå litt lysere
Nå begynte “klatringen” – rolig og fremdeles med fokus på å synge helt like toner. Først startet vi på G, så A, B, C og Ciss. Dette foregikk slik:
- Jeg spilte første tone på piano
- Jeg sang første linje
- Elevene sang første linje
- Jeg sang igjen
- Elevene sang igjen
Til slutt kunne vi starte på Ciss, som i originalen med Freddy Kalas. Nå sang de riktige toner, – lyst, fint og stort sett rent! Med noen klasser så jeg at enkelte elever reagerte på at det ble veldig lyst. Da forklarte jeg at det egentlig ikke er spesielt lyst, men uvant. Vel, siden artister som Fredy Kalas (og de fleste andre) bruker den lyse delen av stemmen sin, så må vel vi også kunne gjøre det. Og det at alle hørte at dette faktisk låt mye likere enn da vi startet var bevis godt nok for at vi var på riktig vei.
Noen få av elevene som er i stemmeskiftet klarte ikke å henge med på dette. Dette er noe både de og resten av klassen vet om, og vi vet at det er bare en ting som teller: fortsett å synge, men uten å presse. Da kan man låte litt “brumlebass” i mellom, men det er helt greit.
4) Skifte til et mørkere leie på linje 3
Det neste var å gå fra lyst til mørkt leie (skifte oktav) på linje 3. Når jeg viste et par ganger hang elevene raskt med på dette. Deretter øvde vi linje 1, 2, 3 og 4 i sammenheng flere ganger, slik at de ble vant til å starte lyst og så legge ned tonen på linje 3 og 4. Dette låt fint – og elevene merket det. Dermed forsvant fnisingen over at det kjentes uvant å starte lyst.
5) Eventuelt skifte opp igjen på på linje 5
Mange av elevene opplevde at det ble vanskelig å komme dypt nok igjen på den andre “Bli med” på linje 5. Da skiftet vi til lyst leie igjen.
Det at vi må hoppe litt opp og ned mellom toneleie snakket vi om som et resultat av at vi, i motsetning til en artist, ikke kan få “bandet” til å spille i en toneart som passer oss. Her må vi tilpasse oss musikken vi har fått fra NRK Super.
På bildet over markerer rød understrekning der vi synger lyst.