Enkelt gitarspill
Først en liten betraktning: Jeg er ingen gitarist selv, men har likevel inspirert mange elever på begynnernivå i skolen. Og slik er livet i grunnskolen. Vi kan ikke kunne alt, men det hjelper mye å rådføre seg med andre. Noen av verktøyene nedenfor har jeg fått fra dyktige gitarlærere, testet selv og funnet at de fungerer i min kontekst. Andre tips har blitt til ved å tenke didaktisk, og så har jeg snakket med gitarister i etterkant.
Begynnelsen: Rett på musikken!
Gitaropplæring kan fort handle mye om fingre som ikke vil plassere seg der de skal. I en klasse med 28 elever blir det kanskje bortimot 280 fingre på ville veier, – nok til å gjøre den mest erfarne pedagog svett! Da gjelder det å komme raskt til det dette egentlig handler om: musikk.
I hovedsak bruker jeg to fremgangsmåter for å kunne gå rett på musikken:
1) Forenklede grep
Forenklede grep er stort sett grep som vi kan finne fram til ved å utelate 5. og 6. strengen (de to øverste og dypeste). Noen ganger kan vi også utelate 4. strengen og bare spille på de tre nederste. Dermed bruker vi bare de 3-4 nederste strengene, og det blir nesten som ukulele.
(Dette er noe av grunnen til at jeg ikke velger å bruke ukulele i undervisningen. Det finnes mange gode grunner til å gjøre det, men vi har altså valgt annerledes. Hvis du bruker ukulele, så bare les videre – flere av tipsene nedenfor funker fint med andre instrumenter også.)
Fordelen med forenklede grep er at elevene raskt klarer å skifte mellom flere grep. Dermed kan vi allerede fra første time begynne å spille låter elevene liker – det blir musikk!
Eksempler på forenklede grep:
Merk at strengene telles fra høyre til venstre (nedenfra og opp når man har gitaren i fanget). Røde prikker indikerer hvor fingrene plasseres. Jeg velger å veilede elevene på hvilke fingres som brukes, og har derfor ikke notert dette i bildene. Sjekk denne siden hvis du er usikker.
Krysset over 5. og 6. streng indikerer at vi ikke spiller på disse, men bare på de lyseste strengene. Jeg ber elevene spille på de 3-4 nederste strengene. Det låter uanset ofte best, ettersom mange elever ellers treffer mest på de mørke strengene og får en “grøtete” lyd.
I det fulle grepet kan man spille på alle strengene, men da er det også vanskeligere å skifte mellom flere grep.
Her er det også kryss over 4. strengen og vi spiller altså bare på 1., 2. og 3. streng. Igjen ber jeg elevene spille på de 3-4 nederste strengene. Om de treffer 4. strengen får de en D som strengt talt ikke hører hjemme i en C-akkord. Men i 9 av 10 tilfeller gjør det ingen ting – tvert i mot låter det fint! Med det ønsker jeg å fjerne fokus fra detaljer vi kan finpusse senere. Det er viktigere å få flyten og skape musikk.
Viktig:
Fingeren man bruker i det forenklede grepet, må være den samme som man senere bruker i det fullstendige grepet. Da slipper man å avlære, men kan enkelt gå videre når det er tid for å lære fullstendige grep.
For eksempel spille man fullstendig C med pekefinger på 2. streng i 3. bånd. Dermed er det pekefinger som må brukes i det forenklede grepet.
Noen elever vil da gjerne også bruke pekefinger i det forenklede G-grepet, men det blir feil. I det fullstendige G-grepet brukes lillefinger til denne strengen.
Keep A Knockin’ (Little Richard) er en fin låt å begynne med. Hvis vi spiller den i C-dur bruker vi forenklet C og forenklet G7 – se bildene nedenfor. I denne sammenhengen blir G7 enda enklere enn G, fordi vi da kan bruke pekefinger i begge grepene. Alt elevene trenger å gjøre er å flytte fingeren opp og ned mellom 2. og 1. streng:
Vi starter med denne i C-dur. Little Richard spiller en annen toneart, men I C-dur er den super lett å spille. Nedefor ser du besifringen for låta og vi starter med å spille 4 ganger i hver takt. På slutten har jeg valgt følgende versjon (fordi det låter fint og er gøy):
Takt 7: spill C en gang og stopp (demp strengene med hånda).
Takt 8: ingen ting. (NC = no chord)
Jeg har ikke rettigheter til å gjengi teksten, – den finner du ved et enkelt Google-søk (som her).
Når vi kan den i C-dur er vi godt i gang med å spille gitar. Nå kan vi bygge den ut med flere instrumenter, eller gå løs på nye sanger med flere grep.
2) Kombinere gitar og andre instrumenter
En annen måte å sikre at man kommer raskt i gang med å lage musikk er å kombinere gitaren med annen musisering elevene kjenner fra før. Det kan åpenbart være sang. Noen synger, andre spiller gitar. En annen mulighet er å spille instrumenter elevene har spilt før. I min undervisning har elevene ofte vært kjent med stavspill (klokkespill, xylofoner) før de kommer til gitar. Eller man kan velge keyboard, piano, iPad e.l.
Her er det vi har gjort på klokkespill, så kan du evt. “oversette ” til det som passer for deg:
Vi starter med at alle lærer en rytmisk melodi på klokkespillet. Det synes elevene er moro! Vi har en lydfil med komp til. Melodien er designet for å være lett å lære på gehør. Den bruker bare 5 toner (pentaton skala) og vi tar bort toner som ikke er i bruk. Samtidig skal vi snart se at den er ekstremt lett å spille gitar til også. Melodien låter slik (to vers med en improvisasjon i mellom):
Når elevene såvidt begynner å kunne melodien kommer en øvefase før de kan den godt. Nå legger jeg til gitaren som en variasjon i øvingen. Halve klassen spiller gitar, den andre halve øver klokkespill. De sitter i to halvsirkler, gitarer på benker/stoler og klokkespill på gulvet foran, og de bytter ofte.
Låta er lett å spille med to forenklede grep, som hver bare krever en finger: G og C Merk at G7 (som vi brukte i Keep A Knockin’) ikke passer her, men forenklet G er ikke mye vanskeligere:
(For spesielt interesserte: Fra et teoretisk synspunkt kan det være mer naturlig å kalle dette for en D11, siden vi spiller en C med D i bassen. Men sett ut fra gitaropplæring kan det også sees som en begynnelse på å lære C. Derfor har jeg kalt det C.)
Senere innfører vi improvisasjon på klokkespillet, med akkompagnement på gitar. Det låter fint, vi kommer raskt til resultat og elevene blir motivert til å spille mer gitar.
Poenget med “Lappetrikset” er å dempe de tre dypeste strengene. Da blir det lettere å bruke flere forenklede grep, for dermed å komme raskere i gang med flere morsomme sanger. Det finnes jo egentlig ingen reelle snarveier, men for utålmodige nybegynnere – og for tilpasset opplæring i skolen – kan dette være greit av og til. Her er en gammel video som viser detaljene.
Digitale verktøy
Etter at vi begynte å bruke iPad i musikkfaget har elevene blitt flinkere til å spille gitar, men vi spiller aldri gitar på iPad.
Igjen handler det om å sette øvingen i en motiverende og musikalsk kontekst. Vi har bl.a. brukt appen iReal Pro til å lage komp med trommer og bass. Elevene kan ha dette “på øret” mens de øver gitar. Det er flere fordeler med dette:
- Elevene lærer mye om besifring mens de lager kompet.
- Det er motiverende å spille gitar til et komp du har laget selv.
- Det er lettere å holde fokus på egen øving.
- Elevene øver to og to, mens lærer går rundt og veileder.
- Øvingen settes i en musikalsk kontekst.
- Elevene får hjelp til å holde tempo og flyt.
- iReal Pro kan bruke til mange andre ting også.
iReal Pro finnes for Mac, iOS og Android.
Har dere ikke mulighet til å skaffe denne appen, så kan man også få mye ut av GarageBand eller andre verktøy. En enkel trommemaskin kan gi en rytme. Fordelen med iReal Pro i denne sammenheng er at elevene skriver inn besifringen selv og at de får visuell støtte mens de spiller. (I tillegg til at det er lett å skifte tempo, toneart og stil.)
Lag en bank med låter
I en øvefase har jeg god erfaring med å lage en “bank” med låter elevene kan velge å spille. Her legger jeg låtene i stigende vanskelighetsgrad, og så kan de selv velge hvilke låter de ønsker å øve på og når de går videre til neste låt, – gjerne med min veiledning.
Elevene er motiverte til å komme seg videre og øver stort sett godt. De som kan litt fra før kan hoppe rett på de litt mer avanserte låtene (eller finne fram egne), mens jeg får tid til å hjelpe de som trenger mer støtte. Vi kan variere mellom denne type fri øving individuelt/i små grupper og samspill med alle samlet.
Til banken bruker jeg Showbie, men her kan It’s Learning eller andre plattformer også brukes. Før vi fikk Showbie lagde jeg dette som hefter.
Ved å gjøre låtene tilgjengelig opplever jeg ofte at elever øver hjemme hvis det finnes en gitar i slekta. Og skulle det være en gammel, ødelagt gitar med fire strenger, så ber jeg de ta den med. Jeg skifter strenger for dem og erfarer at det meste kan spilles på! Det tar meg et friminutt, og de betaler for strengene. Min motivasjon er … mer motiverte elever – og det funker!
Om å spille venstrehendt
Hva gjør man med venstrehendte når klassen skal begynne å spille gitar? Kurt Nilsen snudde bare gitaren, uten å endre på strengene. Resultatet er at han spilte alle grep opp-ned. Andre bytter rekkefølge på strengene, slik at det skal bli riktig når du vender gitarhalsen andre veien. Det er en enkel sak, men er det til beste for den venstrehendte?
Mange gitarpedagoger mener faktisk at det beste for en venstrehendt er å spille på en gitar for høyrehendte. Det er fordi nybegynneren har størst utfordring i den hånda som tar grepene – altså til vanlig venstre hånd.
Klikk her for å se en egen artikkel om gitar og venstrehendte…
Vurdering
Til vurdering av gitarspillet bruker jeg Kvalitetsmodellen i ulike varianter. I artikkelen om Kvalitetsmodellen er et av eksemplene knyttet til gitarspill. Da er det fint å ha et knippe sanger med ulik vanskelighetsgrad som elevene kan velge blant.
Egenvurdering er et av tiltakene som i følge forskning øker læringseffekten. Min erfaring er at det også hjelpe elevene med å holde riktig fokus. Når jeg går rundt for å gi veiledning er det veldig nyttig at dialogen tar utgangspunkt i elevens egenvurdering.
Her er et eksempel:
Illustrasjonen viser modellen, der en elev har fylt ut egenvurdering på områdene “Grep” og “Puls/rytme” (blå piler). På forhånd har vi gjennomgått kriteriene for måloppnåelse, dvs. hva de skal prøve å oppnå for at det skal klinge fint. Vi ser at eleven begynner å kunne grepene nokså godt, men sliter med å holde pulsen. Jeg kan veilede eleven i hvordan han kan øve på dette videre. I løpet av neste time vil eleven og jeg se at lengden på pilene endrer seg i retning av økt måloppnåelse, en god motivasjon i seg selv.
Jeg bruker et skjema for lærers vurdering som hører til Kvalitetsmodellen. Dette gjør det enklere for meg å ta raske notater når jeg skal rekke å vurdere mange elever i løpet av en time.
Elevene kan også ta korte videosnutter av sin egen spilling og legge til vurdering på f.eks. Showbie, It’s Learning eller andre systemer skolen bruker. Videoen, med lærerens kommentar, blir da tilgjengelig for elev og foreldre. Det blir en fin konkretisering for bruk på en utviklingssamtale/halvårsvurdering.