KI, – en trussel mot elevers utvikling?

Begge tegningene nedenfor er laget av barn. Hvilken vil du at ungen din skal gi deg til jul? Jeg for min del er ikke i tvil, – jeg ville ønsket meg håndtegningen. La oss se nærmere på de to.

Tegningen av hundevalpen er skapt av et barn ved hjelp av kunstig intelligens og du kjenner det sikkert igjen fra Postens forsøk på å lag barn lage frimerker ved hjelp av KI. Det er ikke poenget nå, for vi skal tenke på barnets prosess med dette som et eksempel.

Ideen fra barnets siden er morsom og tegningen holder (selvsagt) relativt høyt teknisk nivå. Den andre tegningen er også skapt av et barn, men den er håndtegnet. Ideen er ikke like tydelig, og tegneteknisk har den langt lavere kvalitet. Likevel er det altså ingen tvil om at jeg ønsker meg håndtegningen hvis jeg får velge. Hvorfor det? De tre viktigste grunnene er at håndtegningen er

…personlig.

• Barnet forteller en historie. Vi vet ikke om den er sann eller fiktiv, men høyst sannsynlig springer den ut fra barnets egen opplevelsesverden på en eller annen måte: Menneskene er ulikt tegnet, trappen, vinduet der man kan se andre hus utenfor. Pilen til høyre i bildet forstår jeg ikke helt. Men siden pil per definisjon er et symbol med en tydelig intensjon, så tenker jeg at barnet har en tanke med denne.
• I den KI-genererte tegningen har alle elementer en generisk utforming. Husene, snøtunge trær, nisselua, hundevalpen som har hodet litt på skrå, – alt passer perfekt inn i en forestilling om vinteridyll. Det eneste som kan minne om et personlig intensjonalt uttrykk er selve idéen om en valp som aker på en kjelke.

…relasjonell.

• Barnet har tegnet åtte mennesker, eller, jeg velger å tolke det som fire mennesker i to ulike situasjoner. Vi vet ikke hvem disse er, men konteksten gjør at vi kan gjette. Det kan for eksempel være barnets egen familie. Det er så klart en tolkning, men barnet har uansett tegnet mennesker som står i en relasjon.
• Den KI-genererte tegningen inneholder ingen klare relasjoner.

…formet av innsats over tid.

• Ut fra generell kunnskap om barns motoriske utvikling vet vi at håndtegningen har krevet innsats over tid. Det gjelder både der og da, – for eksempel når streker har blitt til et juletre som så skal fargelegges. Samtidig vet vi at det samme barnets tegning av et juletre så annerledes ut et år tidligere, og vil utvikles videre over tid.
• I den grad den KI-genererte tegningen endres, så er det først og fremst som resultat av hva som utvikles hos leverandøren av teknologien som er brukt. Barnet selv kan bytte til en annen tjeneste eller utvikle sine språklige instruksjoner. Det er likevel noe helt annet.

Alle disse tre, personlig, relasjonell og innsats over tid, er knyttet til verdier som kommer høyt opp i mitt personlige verdihierarki. Det er derfor håndtegningen i mine øyne er så utrolig mye mer interessant, til tross for at den KI-genererte er tydeligere og med tegneteknisk kvalitet av en annen verden.

Det handler om prosess

Hvorfor ber vi en 14 år gammel elev skrive en tekst om demokratiet? Jeg tror alle er enige om at det ikke er fordi verden mangler tekster om demokratiet. Vi ønsker selvfølgelig å starte en prosess hos eleven, med innhenting, bearbeiding og konsolidering av kunnskap, og refleksjoner som bidrar til elevenes oppfatning av verden. I tillegg er det en meningsfull måte å øve på å uttrykke seg skriftlig, forme skrift og/eller benytte digitale verktøy. Ja, og flere andre prosesser.

Slik er det også med tegning, musikk og andre uttrykksformer. Selvfølgelig kan det finnes sammenhenger der det gir mening å bruke generativ KI til å lage en tegning eller et musikkstykke. Men i de aller fleste tilfeller er det verken tegningen eller musikken som er det primære formålet – det er tanken og utviklingsprosessen. Det betyr at vi bør tenke på målet, og hva som kan hindre oss i å nå dit, før vi ber elever bruke generativ KI i undervisningen.

Verdien av langvarige, kontinuerlige prosesser

Hva er mulige hindringer i eksemplet med de to tegningene over? Det kommer an på hva som er målet. Vi kunne snakket om at eleven får mindre motorisk trening. Det vet vi kan få varige ringvirkninger langt utover det å tegne. Vi kunne også snakket om mindre trening i estetiske tankeprosesser. Mens verbalspråk er symbolsk, og dermed relativt avgrenset, kan estetikk uttrykke et bredere følelsesregister. Der ligger en av styrkene til estetiske tankeprosesser, og noe vi skal være varsomme med å fjerne.

I dette tilfellet vil jeg likevel fokusere på noe som kanskje ikke er fullt så åpenbart, men som jeg også har erfart som musikklærer:

Håndtegningen viser elevens utvikling av motorisk tegneferdighet, kreativitet og estetikk i et langsiktig perspektiv. Vi snakker om prosesser som varer kontinuerlig i minst 10-15 år, og ofte lenger. Barnet som har laget begge tegningene står kanskje et sted midt i dette løpet.

Ved den KI-genererte tegningen hopper eleven over prosessen og oppnår et langt høyere teknisk resultat, i en ekstremt kort prosess.

Kan det svekke mestringsfølelsen ved å lage håndtegningen?

Min erfaring er, ja, utvilsomt. Elever som komponerer musikk mest digitalt, kan lett bli misfornøyde med det tekniske nivået i sin egen manuelle prosess. Denne faller dermed i verdi for eleven, til tross for at den kan ha en langt høyere kunstnerisk verdi i form av komposisjon, forløp, tematikk, uttrykk og originalitet. Det er fordi det krever trening å tåle trening. Vi får denne type trening fra vi er spedbarn. Ingen lærer å gå ved å bli fortalt hvordan, men ved å observere, prøve og feile over lang tid.

Hva skjer hvis skolen – med generativ KI – fjerner denne type langsiktige prosesser og samtidig øker forventningene til teknisk nivå?

En mulig konsekvens er at elevene mister opplevelsen av å utvikle seg gjennom innsats over tid. Når teknologien kan levere imponerende resultater på sekunder, kan tålmodighet med egen læringskurve svekkes. Dette kan påvirke elevenes generelle innstilling til læring – ikke bare i kunstfag, men i alle fag der utvikling krever tid og øvelse.

En ting som kan hindre oss i å nå skolens mål er altså at langsiktig utvikling og trening faller i verdi for elevene. Det er ikke gitt at det vil skje, men det kan skje. Bevissthet og god undervisning hjelper mye, og det er poenget: Bevissthet om mulige hindringer kan hjelpe oss i å benytte generativ KI på hensiktsmessige måter. Derfor må vi hele tiden stille spørsmål, ikke bare om hva som er mulig, men også om hva som kan hindre oss i å nå målene.

Forslag til handlinger

Hvordan vil du håndtere denne type komplekse utfordringer i klasserommet? Og hvordan kan vi sikre at bevisstheten ikke bare når lærere med høy digital kompetanse, men også bredt ut i alle klasserom? Mine foreløpige forslag til handlinger er:

• Anerkjenne verdien av langsiktige prosesser
• Reflektere over forskjellen på å skape en god prompt vs. å skape en tegning
• Gå noen ekstra runder for å identifisere mulige konsekvenser ved bruk av generativ kunstig intelligens
• La elevene øve på å se hva teknologien kan tilby og hva de selv må bidra med som mennesker

I denne teksten har jeg fokusert på utfordringer ved å bruke kunstig intelligens til å generere produkter, eksemplifisert med tegning. Jeg har ikke kommet inn på hvordan KI kan brukes som støtte i en kreativ prosess. Det får vi komme tilbake til.