Grafisk notasjon
Artikkelen har to deler. Den første handler om hva grafisk notasjon er og gir noen “kjøreregler”. I den andre skriver jeg om hvordan dette kan brukes i undervisningen.
Del 1: Hva er grafisk notasjon? | Del 2: Hvordan kan vi bruke grafisk notasjon?
Del 1: Hva er grafisk notasjon?
Notasjon – nedtegningsmåte, tegnsystem for å overføre noe fra lydform til skriftform, f.eks. lydskrift, noteskrift.
Grafisk – som framstiller ved hjelp av skriftbilde, tegning el. trykk.
(Kilde: Bokmålsordboka )
I musikalsk sammenheng er grafisk notasjon en måte å notere lyd/musikk ved bruk av tegninger og enkle symboler. Man kan holde seg til enkle tegninger eller lage en kombinasjon av tegninger, noter og bokstaver:
I likhet med tradisjonell notasjon (noter) kan denne type tegninger brukes både til å notere et forløp som skal spilles og som utgangspunkt for komponering. Grafisk notasjon er også godt egnet som støtte og bevisstgjøring i lytteprosessen, enten man tegner selv eller følger en ferdig notasjon som er laget av andre. Det å tegne selv, som del av en lytteprosess, skjerper øret og er en enkel form for analyse av musikken. Mange vil oppdage nye sider ved musikken på den måten.
Grafisk notasjon oppleves ofte som mindre eksakt enn noter, men desto mer intuitiv. Det siste er kanskje også grunnen til at musikkplanen i Kunnskapsløftet fastsetter at elevene skal lære å benytte grafisk notasjon, mens det er et lokalt valg om man vil arbeide med tradisjonell notasjon eller ikke.
Kan musikk tegnes?
Nei, det er selvfølgelig ikke mulig å tegne lyd, men vi kan lage tegninger og symboler som vi assosierer med visse lyder. De fleste lesekyndige som kan det norske språk vil kunne oversette bokstavene du leser nå til noenlunde lik lyd. Vi bruker konkrete symboler som representerer den mer abstrakte lyden. Man må lære seg symbolene. Slik er det også med noteskrift.
I grafisk notasjon av musikk er det imidlertid vanlig å bruke mer intuitive symboler, og det finnes ingen allmenn “nøkkel” for å lære betydningen av hver enkelt tegning. Dermed blir grafisk notasjon mindre eksakt enn noter. Det oppstår et bredere tolkningsrom. Du og jeg kan lese helt forskjellig lyd ut fra samme tegning, og vi kan notere samme lyd forskjellig. På den andre siden kan grafisk notasjon noen ganger representere sider ved lyd som ikke er mulig å notere med tradisjonell notasjon.
I en pedagogisk sammenheng er det fint at vi selv kan definere hvordan lyden skal tegnes. Vi trenger ikke lære en eksakt tolkning av de ulike symbolene, men lager våre egne etter hva som er meningsfullt. Samtidig må vi akseptere at noen andre kan tolke tegningen annerledes enn vi har ment. Fraværet av fasitsvar kan være et godt grunnlag for tilpasset opplæring, i tillegg til at det også kan gi spennende kunstneriske prosesser og resultater.
Likevel finnes det noen vanlige “trafikkregler”. Vi må ikke følge de, men det kan være praktisk for å komme litt nærmere en felles tolkning av notasjonen.
Noen vanlige “trafikkregler” i grafisk notasjon:
De fire første punktene er nokså intuitive, men erfaringsmessig er det likevel greit å bevisstgjøre elvene med noen eksempler:
1. Tiden går horisontalt – fra venstre mot høyre
Det er naturlig å følge leseretningen. Det betyr at punktene A, B og C kommer i rekkefølge etter hverandre i denne illustrasjonen.
Men det innebærer samtidig at den denne tegningen er litt problemfylt. Skal vi følge linjen slik at B kommer før C? Eller skal vi holde oss strengt til tidsaksen fra venstre mot høyre? I så fall kommer B og C samtidig, og det er litt uklart hva som skjer når tidsaksen møter “løkken”.
Det er lett å tro noe om hva som kan være ment med løkken over, men da tolker man kanskje tegningen mer etter hvilken assosiasjon den gir. Den følger ikke lenger tidsaksen fra venstre mot høyre. Det finnes ingen “regel” mot dette, men det er lurt å være bevisst på at systematikken brytes.
2. Tiden går jevnt
Hvis vi tar utgangspunkt i at tiden går jevnt fra venstre mot høyre, så gir følgende to tegninger forskjellig resultat:
Det gjør det mulig å notere rytmer i grafisk notasjon, for eksempel slik:
Slik er det også i tradisjonell notasjon, der åttendelsnoter vanligvis noteres tettere enn firedeler osv.
3. Tonehøyde noteres vertikalt.
Lysere tone på vei oppover og mørkere tone nedover, f.eks. slik:
4. Ingen tegning = ingen lyd.
På den måten kan grafisk notasjon også vise både pauser og forskjell på lange og korte toner:
Med de fire punktene over er det mulig å notere både enkle melodier og andre musikalske forløp. Men husk at tolkningsrommet er stort og grafisk notasjon har ofte mer preg av skisser enn nøyaktig notasjon. Tegningen over kunne like gjerne tolkes til en ganske annerledes lyd, f.eks. slik:
Vi kan velge å oppleve det store tolkningsrommet som frustrerende, men det er mye morsommere å se på de kreative mulighetene som åpner seg når det ikke finnes noen fasit!
5. Volum/lydstyrke/styrkegrader
Her er noen eksempler på hvordan vi kan tegne forskjell i volum:
Sterkere og sterkere lyd kan noteres slik:
6. Samtidige lyder
Ved å notere flere lag over hverandre på tegningen kan vi vise hva som klinger samtidig, som f.eks. her:
7. Klang
Det er ikke lett å tegne lydkvalitet, eller klang. Men min erfaring er likevel at de aller fleste barn er enige om hvilken lyd som passer til hvilken tegning i dette eksemplet:
8. Tekstur
Tekstur i musikk handler om lydens overflate. Om den er myk eller hard, glatt eller ru, tett eller løst sammensatt etc. Til en viss grad kan dette også vises ved grafisk notasjon. Se nøye på forskjellen mellom de to tegingene nedenfor m.h.t. tetthet og tekstur:
Del 2: Hva kan vi bruke grafisk notasjon til?
Her er noen eksempler, og du kan sikkert komme på flere selv. Klikk på titlene for å vise innholdet.
Lage musikk
I del 1 så vi at grafisk notasjon inneholder en relativt stor tolkningsfrihet. Når vi bruker grafisk notasjon i komponering må vi derfor enten bli enige om hva tegningene betyr eller akseptere at det finnes flere tolkninger. Det er ikke gitt at utøveren spiller nøyaktig det komponisten har ment.
Da blir struktur, form, bevegelser og gester i musikken viktigere enn eksakte tonehøyder. Dermed ligger det også til rette for et fokus på uttrykket, heller enn å spille riktig eller feil. Her ligger det spennende muligheter!
Vi kan se på to ulike måter å bruke grafisk notasjon i komponering med barn og ungdom. Det finnes sikkert flere varianter, men disse er i alle fall velprøvd over mange år:
1. Som huskelapp
Her er en gruppe i gang med lage et musikkstykke. De har bestemt hva slags lyd stykket åpner med, i dette tilfellet et sterkt slag på et cymbal. For å huske åpningen lager de denne tegningen:
Så blir de enige om en fortsettelse, i dette tilfellet fortsetter huskelappen slik:
Sånn arbeider de videre med stykket og etter hvert blir det mange tegn bortover. Neste time er notasjonen grei å ha for raskt å finne tilbake til det man var enige om sist. De starter med spille gjennom det som allerede er laget, før komponeringen fortsetter. Den ferdige notasjonen av hele stykket kalles et grafisk partitur.
2. Som formskisse – utgangspunkt.
Noen ganger er det lurt å ha en plan for musikken mens man lager den. Det blir som å starte en tur med å bli enige om hvor man skal og ha noen ideer til hvordan man skal komme seg dit. Så kan man revurdere kursen og ta avstikkere underveis, men man har i alle fall et felles utgangspunkt. I komponering med store grupper kan dette bidra til at elevenes ideer og innspill i større grad peker i samme retning. Resultatet er en mye enklere prosess og flere fornøyde elever. Denne planen kan lages som en formskisse.
Formskissen kan være mer eller mindre detaljert, men i utgangspunktet det bør være en skisse uten for mange detaljer. Det innebærer at det er rom for å forandre den, ta avstikkere og skape detaljene etter hvert. Underveis i prosessen blir formskissen revidert, utviklet og man fyller inn detaljer når de er laget. Til slutt sitter man igjen med et grafisk partitur.
Her er en formskisse laget av en klasse som hadde valgt “GLAD VS. TRIST” som tema for komposisjonen:
På skissen ser vi at komposisjonen begynner over den vannrette streken og fortsetter nedenfor. Elevene ønsket en skummel start som også skulle være trist. Så skulle man oppdage noe fint (glad) midt i alt det triste. Så, med et brak, ville det triste overta igjen. Etter en “kamp” mellom det glade og triste skulle så det glade gå “seirende” ut.
Da komposisjonen var ferdig så det grafiske partituret slik ut:
Vi ser en blanding av tegninger og tekst som klassen, med lærerens veiledning, ble enige om underveis. Alle elevene visste nå hva de skulle gjøre på de ulike stedene i partituret. Noen steder var det eksakt bestemt, mens andre steder skulle de improvisere lyder innenfor noen rammer. Vi ser to dikt, marker med “D”, – en blå (trist) og en grønn (glad). Det ble også laget to melodier, trist og glad, som er markert med “M”. I slutten av første linje ser vi et slags “ras” av lyder fra lys til mørk. Elevene sa at “her raser verden sammen”.
Elevene har brukt mange følelser, assosiasjoner og egne erfaringer for å forme lyden av triste og glade stemninger.
Lytte
1. Fokusere
Siden musikk er en abstrakt kunstart kan det noen ganger være til stor hjelp å ha et visuelt holdepunkt for å fokusere øret og konsentrasjonen mens vi lytter. Det kan være en enkel skisse som viser elementer som form, høydepunkt eller forskjeller i volum. For at ikke det visuelle skal ta over for lyttingen er det kanskje greit om notasjonen ikke er alt for detaljert.
2. Trene øret og oppmerksomhet for detaljer
Grafisk notasjon er en ypperlig måte å skjerpe øret når man lytter til musikk. Det er mange måter å gjøre dette på, alt avhengig av musikken, hva man vil fokusere på og elevenes lytteferdigheter.
- Lytte etter form i musikken, f.eks. like deler, variasjon, kontrast etc. Lag en liten tegning til hver del og la elevene plassere tegningene i riktig rekkefølge mens de lytter til musikken.
- Lytte etter volum, f.eks. lage en grafisk kurve som viser når musikken blir sterkere og svakere. Elevene kan gjerne tegne denne kurven selv, sammenlikne med læringspartner og lytte igjen.
- Lytte til konkrete toner, f.eks. ved å markere hvor de kommer lyse/mørke toner på et linjeark. Da bør musikken være veldig tydelig. Dette kan være en forberedelse til å forstå notestytemet.
- Lytte til ulike lag i musikken, f.eks. ved å skissere bevegelsene til trommer, bass, gitar og vokal i en pop-låt.
Små drypp med denne type trening vil kunne bidra til å “åpne” elevenes ører. De blir mer var for detaljer og kan få større dybde i sine lytteopplevelser.
3. Utforske og reflektere
I fortsettelsen av denne type trening kan man også bruke anledningen til å beskrive, snakke om og diskutere musikken. Det kan danne utgangspunkt både for kunnskap og refleksjon. Hvor detaljert man går inn i musikken kan variere med elevenes kompetanse og motivasjon.
Før man setter i gang en samtale i plenum kan det være lurt å la elevene forberede seg ved å lage enkle skisser som de drøfter i en liten gruppe. På den måten er det kanskje flere som klarer å delta i samtalen.
Eksempler på kompetansemål som kan brukes på denne måten:
Etter 2. trinn:
- formidle opplevelser av ulike musikalske uttrykk gjennom samtale og kunstneriske uttrykksformer
Etter 4. trinn:
- formidle egne musikkopplevelser og beskrive bruk av musikalske virkemidler ved hjelp av enkle fagbegreper
Etter 7. trinn:
-
utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer
Etter 10. trinn:
- utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
Spille
I de fleste tilfeller anbefaler jeg at spilling i grunnskolen baseres på at elevene kan huske hva de skal spille. Det krever mye trening å lese mens man spiller og det visuelle får lett fokus på bekostning av lyttingen. Men en huskelapp kan likevel være greit å ha hvis det går litt tid mellom hver gang man spiller. (F.eks. når man har musikktime en gang i uka.)
Grafisk notasjon kan også med fordel brukes som notasjon av arrangement og formmessige elementer. Da gir notasjonen ikke detaljer om musikken, men et visuelt bilde av strukturen og helheten. Et blikk er nok for å huske hva som kommer. En bandøving på ungdomstrinnet kan f.eks. resultere i denne notasjonen:
En morsom variant er å spille musikk som noen andre har komponert. Hvis utøveren ikke har hørt hva komponisten mente, kan resultatet bli overraskende! Her er det mulighet for spennende refleksjon om musikken som oppstår. Ofte vil lyden bli veldig forskjellig, mens mye av strukturen kan være beholdt.
Tips og ideer
- Selv om det finnes noen vanlige “trafikkregler” for grafisk notasjon, så gir disse ingen fasit. Tegningene vil så godt som alltid inneholde et rom for tolkning.
- Prøv å få elevene til å unngå å tegne assosiasjoner de får til musikken, men heller tegne selve musikken-lyden. Altså ikke tegne et troll når de hører skummel musikk, men linjer, lag, former og teksturer som representerer lyden de hører.
- La elevene utforske grunnelementene ved hjelp av grafisk notasjon. F.eks.:
- Tegn en kurve som beskriver dynamikk/styrkegrader i musikken?
- Bruk ulike figurer til ulike deler og derved bevisstgjøre musikkens form?
- I lytting kan grafisk notasjon gi helt nye lytteropplevelser ved at det bevisstgjør hva som skjer i ulike lag av musikken. Dette kan bli utmerket lyttetrening.
Dette er en revidert versjon av en artikkel fra 1.11.2008
