Publisert 14. januar 2017

Scenius vs. Genius

Hvor god må man være? Er det sant at en gruppe ikke er sterkere enn det svakeste ledd? Eller at to hoder tenker bedre enn ett? Finnes det en kollektiv kompetanse? Og hvor kommer genier fra?

Innledningen stiller nok flere store spørsmål enn jeg har til hensikt å gi meg ut på å besvare. Men den engelske musikeren og multikunstneren Brian Eno har formulert noen tanker og lansert begrepet "scenius" (som en variant av genius). Jeg synes det var interessant.

lyspærer

Sitatene nedenfor kommer fra Kevin Kelly, en fyr jeg vet lite om, men som har skrevet en kort artikkel om begrepet "scenius". Jeg legger til mine egne tanker - sånn rett fra hofta. Hva mener du? Skriv gjerne en kommentar nedenfor!

Scenius is like genius, only embedded in a scene rather than in genes. Brian Eno suggested the word to convey the extreme creativity that groups, places or “scenes”  can occasionally generate. His actual definition is:  “Scenius stands for the intelligence and the intuition of a whole cultural scene. It is the communal form of the concept of the genius.”

Scenius blir altså et begrep som omtaler den samlede ressursen som en gruppe kan representere. Ressursene kan for eksempel være erfaringer, kompetanse, intuisjon eller kreativitet. Ved å samarbeide og dele ressursene når gruppa et høyere nivå enn individene alene. I læreryrket finner vi mange eksempler, og skoleklassen er kanskje det nærmeste eksemplet. I en klasse som aktivt bruker medlæring, der elever samarbeider, spør og lærer av hverandre, når den samlede ressursen et høyere nivå. Dette kommer alle elevene til gode, forutsatt at vi klarer å etablere et inkluderende miljø. Når elevene kan lære av hverandre frigjør det også læreren til å veilede der det virkelig er behov for lærerens kompetanse.

Et konkret eksempel fra musikkundervisningen kan være komponering med Veslefrikkmetoden. En gruppe som skaper sammen får nytte av hverandres idéer og kreative innspill. Ofte vil elevenes ulike styrker øke kvaliteten på det felles produktet de lager.  Noen er et oppkomme av idéer, mens andre kan være dyktige til å holde strukturen, til selve utøvelsen etc. Elevene kan innta ulike roller, samtidig som læreren kan sørge for at disse ikke blir inngrodde mønster. Elevene inspirerer hverandre og samarbeider om å skape. Det vil altså være misforstått å anvende tesen om at kjedet ikke er sterkere enn det svakeste ledd i en slik gruppe. 

Vi lærere er selvsagt også en slik gruppe som blir bedre av å dele og lære av hverandre.

Kollektiv utvikling er avhengig av:

  • Gjensidig verdsetting - en gruppe som applauderer når noen tar sjansen og byr på seg selv, men som også verdsetter den som tenker litt mer stille, den som er ny i "gamet" eller trenger mer tid.
  • Deling - en gruppe som er villige til å dele med hverandre. Gruppa deler også suksess, i den forstand at man anerkjenner at egen suksess er et produkt av felles innsats.

 

Scenius can erupt almost anywhere, and at different scales: in a corner of a company, in a neighborhood, or in an entire region.

Scenius på norsk?

Hva skulle det norske begrepet være? "Scenius" er en omskrivning av "genius". På norsk bruker vi geni, så da blir det kanskje ... sceni ?

Hva tenker du? Legg inn en kommentar nedenfor:

Legg igjen din kommentar: