Publisert 10. juni 2020

Overordnet del: Verdier i musikkfaget

fargeblyanter og teksten Fagfornyelsen - verdier i musikkfaget

Det hjelper ikke om det faglig nivåer er godt hvis verdiene er på kollisjonskurs med mandatet. Så: hva innebærer planens verdier for musikkfaget?

fargeblyanter og teksten Fagfornyelsen - verdier i musikkfaget

Denne artikkelen er ikke ment som en helhetlig diskusjon av overordnet del og erstatter på ingen måte egen lesing. Intensjonen er å trekke noen linjer fra overordnet del til musikkfaget.


Seks grunnleggende verdier i overordnet del

Verdiene og prinsippene i overordnet del beskriver i stor grad hva samfunnet ønsker at skole skal være, på et overordnet nivå. Dette ble vedtatt allerede i 2017, men med innføring av Fagfornyelsen ønsker Udir å løfte den fram som et mer aktivt dokument i planlegging av undervisning. Det er en god ting, for det hjelper ikke om det faglig nivåer et aldri så godt, hvis verdiene vi fremmer er på kollisjonskurs med mandatet.

Gjennomgangen nedenfor handler stort sett om aktiviteter. Verdiene kommer kanskje vel så godt til uttrykk gjennom hvordan vi som lærere forholder oss som rollemodeller og i det miljøet vi skaper med og mellom elevene. Men i denne gjennomgangen har jeg altså fokusert på aktivitetene: 

1. Menneskeverd i musikktimen

Mange kjenner på et unikt fellesskap når vi synger sammen i gode situasjoner. Alle deltar med den stemmen de har og i den store helheten låter det som regel fint. I allsang smelter individuelle ferdigheter sammen og blir til en kollektiv mestring der alles bidrag virker positivt. Hver og en kan likevel ha svært ulike opplevelser. En opplever musikken, en annen betydningen av teksten, mens den tredje kjenner først og fremst på fellesskapet. Likevel er de alle avhengig av hverandre for å få hver sin unike opplevelse av sangglede. Dette kan musikklæreren sette ord på og verdsette. Samtidig kan vi strekke oss videre, for eksempel ved å gi veiledning på både teknisk og musikalsk utførelse. Balanse er stikkordet som gjør at glede og utvikling går hånd i hånd.

Dette fremmer en slags kollektiv opplevelse av menneskeverd i samhandlingen. Bra, men ikke nok. For vi kan også femme menneskeverd på et mer individuelt nivå. Dette skjer blant annet i samspill og komponering, når vi klarer å gi tilpassede og jevnbyrdige oppgaver. Ta for eksempel en aktivitet der klassen lager musikk sammen. Man kan eksperimentere med lyder som settes sammen til en komposisjon. En elev kan spille et avansert rytmisk mønster, mens en annen har en svært enkel oppgave i å slå hardt på stortromma når læreren viser tegn. Det er stor forskjell på ferdighetene som kreves, men komposisjonen, og dermed også gruppa, er akkurat like avhengig av begge. Eller som det står i overordnet del: «alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hva som ellers skiller oss». Dette er tilpasset undervisning innen rammen av fellesskapet, - et godt prinsipp som musikkundervisningen kan realisere.

Musikkfaget kan bidra til opplevelsen av menneskeverd bl.a. ved at:
  • Alle deltar med jevnbyrdige, men tilpassede oppgaver.
  • Alle blir hørt i prosesser - man benytter metoder som aktivt søker alles ytringer og bidrag.
  • Deltakere i musikalsk samspill ansees som jevnbyrdige, selv om de i vurderingen kan være på ulike stadier av utviklingen, - alle er på vei.

  • Kjenner du igjen eksemplene i dette avsnittet? Hvordan? Hvorfor ikke?
  • Hvilke andre muligheter ser du for utvikling av menneskeverd i musikktimen?

2. Identitet og kulturelt mangfold

Dette avsnittet i planen starter slik: «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.» Dette treffer musikkfaget godt.

Innad i en klasse vil det ofte være store forskjeller i hva slags musikk elevene er eksponert for. Også hvis alle tilsynelatende hører på mye av det samme, så kan de ha opplevd ulike musikkformer med familiene sine. Og etter min erfaring har de fleste klasser en eller flere elever som hengir seg til en annen musikk enn majoriteten. Begge deler er fine utgangspunkt for å trekke inn musikalsk mangfold. Vi kan oppleve hvordan musikk fungerer som en markør for identitet, men det gir også mulighet for å utvide horisonten, se flere muligheter og bli kjent med mangfoldet for å kunne finne sin plass. Det er en inkluderende og aksepterende prosess.

Det samme gjelder verdensmusikken. Mange elever elsker muligheten til å lære en indisk Bhangra-dans (bruk YouTube hvis ikke en «live» ressurs er tilgjengelig), og med det kan vi utvikle nysgjerrighet og respekt for indisk kultur. På samme måte er musikk fra hele verden tilgjengelig for oss via video og strømmetjenester. Vi kan undersøke hvilke av kulturene som også er representert i Norge og samtidig finne ut mer om hvordan det norske ble…norsk. Dette kan trekkes inn i undervisningen ved å være bevisst på å variere lærestoffet med et mangfold av musikkformer.

Det har vært en tradisjon mange steder for å undervise mye om historiske komponister, med årstall, livshendelser og andre historiske fakta. Det er viktig å innse at i fagfornyelsen bør dette endres. I et av kompetansemålene heter det f.eks.:

  • utforske og drøfte hvordan musikk fra fortiden påvirker dagens musikk (etter 7. trinn)

For å forstå dette må man jo innom en historisk forankring (ref. sitatet fra overordnet del), men det er musikken i seg selv, dens bestanddeler, som er i fokus - ikke når komponisten ble født.

Musikkfaget kan bidra til identitet og kulturelt mangfold bl.a. ved å:
  • Utnytte den musikken elevene bærer med seg, ikke bare på «overflaten», men gjennom familie og andre arenaer.
  • Bevisst inkludere et mangfold av musikkformer.
  • Bevisstgjøre hvordan musikken vi bruker i undervisningen også er bærer av historie og kultur- og samfunnsutvikling. Dette henger sammen og speiles i kunsten.
  • Fokusere på musikalske og kulturelle elementer, heller enn fakta omkring musikken (med mindre dette inngår i en tverrfaglig sammenheng).
  • Stimulere elevene til å skape egne musikalske uttrykk, - fra hjertet og som uttrykk for identitet.

  • Hvordan kan vi inkludere eksemplene over inn i annen undervisning, uten at de i seg selv blir egne, store emner?
  • Hvilke andre muligheter ser du for å arbeide med identitet og kulturelt mangfold i musikktimen?

3. Kritisk tenkning og etisk bevissthet

Musikk er kunst, og kunsten innebærer ofte kritisk tenkning og etisk bevissthet. Dette finner vi eksempler på både i historien og i samtiden, i kunstmusikken og i populærkulturen. Her er det store muligheter for å ta kunstverket på alvor og reflektere med og rundt kunsten.

Men musikk er også en forbruksvare. Det gjør at valgene slett ikke alltid tas etter kunstneriske kriterier, men spiller på f.eks. kjønn, identitet, nasjonalitet, sensasjon, kommersialitet eller annet som man mener gjør den mer salgbar. Det gir grunnlag for refleksjoner om hvilke valg som er tatt og hvorfor. Og er det f.eks. slik at den musikken som selger mest også er den som flest liker best?

Musikk er en utømmelig kilde til kritisk tenkning og bevissthet. Likevel skal vi selvsagt porsjonere denne type arbeid slik at vi kan holde fokus på musikk som et praktisk utøvende og skapende fag.

Musikkfaget kan bidra til kritisk tenkning og etisk bevissthet, bl.a. ved å:
  • Reflektere rundt kunstneriske og kommersielle sider ved musikk og sangtekster.
  • Diskuterer musikken målgrupper og funksjon ved å analysere uten å innsnevre.
  • Skape en kultur der vi stiller spørsmål og reflekterer over valgene vi tar, f.eks. når vi lager og utøver musikk.

  • Hva kan være fordeller og ulemper/farer ved å «plukke fra hverandre» elevenes favorittmusikk i en kritisk analyse?
  • Hvilke andre muligheter ser du for å arbeide med kritisk tenkning og etisk bevisshet i musikktimen?

4. Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Skaperglede og utforskertrang er sentrale sider ved musikk som kunstform, og bør dermed også stå sentralt i musikkundervisningen. Det er likevel ikke alltid tilfellet. Noen ganger kan det skyldes usikkerhet og mangelfull kompetanse eller erfaring. Andre ganger kan lærere være preget av en tradisjon for opplæring mot en slags fasit - «slik skal det låte». I begge tilfeller er det viktig å huske på at kjerneelementet «Lage musikk» inneholder store rom for å la elevene være utforskende på egne premisser. Erfaringsmessig kan det også føre til stort engasjement. Mange elever er svært glade i å få være kreative. Så kan vi tilrettelegge dette i prosesser som også gir læring, uten å drepe kreativiteten ved å gå fort fort fram eller ved å rette alt tilbake mot fasiten. Dette kan utfordre lærerens musikksyn, noe som i seg selv ofte er en nyttig ting.

Utforsking kan også brukes som refleksjon. Her kan du lese om en av mine favorittimer, der jeg spør elevene om hva musikk egentlig er...

Videre er det lett å tenke at vi får engasjementet «gratis», fordi barn og ungdom generelt er glad i musikk. Men desto tyngre kan lærerens opplevelse være hvis elevene ikke viser engasjement i faget. Det finnes ingen fasit som forklarer hvordan dette kan løses, men i min egen undervisning opplever jeg at det ofte handler om en eller flere  av følgende faktorer:

  • Relasjoner. Det er vanskelig for elevene å by på seg selv hvis man ikke har en god relasjon til den voksne. Mange faktorer spiller inn, men vi voksne har ansvaret. Uten vår genuine interesse for en god relasjon er det vanskelig.
  • Klassemiljø. Det er også vanskelig for elevene å utøve, skape og by på seg selv, i et miljø med streng indre justis. Hvordan kan kollegiet identifisere og jobbe med utfordringer i klassemiljøet?
  • Kreativitet. Forbausende ofte har jeg opplevd at det er nettopp i den klassen jeg frykter for utfallet, at de kreative aktivitetene slår best an. Manglende engasjement bør ikke gjøre at vi vegrer oss for kreative aktiviteter. Kanskje lykkes det ikke på første forsøk, men på tredje eller fjerde, og da har vi lagt grunnlaget for mye bra i fortsettelsen.
Musikkfaget kan bidra til skaperglede, engasjement og utforskertrang, bl.a. ved å:
  • Fremme et musikksyn som rommer mangfold, utforsking og nysgjerrighet, - i alle kjerneområdene.
  • Legge tilrette for at elevene kan skape egen musikk, basert på metoder som fremmer elevenes egen utforsking.
  • Legge tilrette for aktiviteter som gir tid og rom for prosessene.
  • Bruke refleksjon og åpne spørsmål i arbeid med musikk innen alle kjerneområdene.

  • Hvilke andre emner enn komponere og skape, kan passe for utforskende læringsformer?
  • Hvilke andre muligheter ser du for å arbeide med skaperglede, engasjement og utforskertrang i musikktimen?

5. Respekt for naturen og miljøbevissthet

Miljøbevissthet kan utvilsomt styrkes gjennom å synge relevante sangtekster. Det samtidig grunn til å tenke seg om en gang eller to mht. hvordan vi gjør det. Det er vel ingen naturlov at sangtekster skaper engasjement. Det er heller ikke alle som forholder seg likt til en tekst. Noen kan lære sangen utenat, men vet likevel ikke hva den handler om. Andre opplever at gleden drepes hvis vi snakker sangen ihjel. Kanskje en like vei er å skape egne sangtekster om temaet? Da involverer vi flere og andre tankeprosesser hos elevene.

En annen måte å jobbe med miljøbevissthet kan være å lage instrumenter. Det finnes utrolig mye fin lyd i gammelt skrot og skrammel. Men da er det viktig å lete etter det spennende lydene - dra på lydjakt. Alt skrammel kan lage lyd, men musikken vi lager med dette må ha noen lydlige kvaliteter. Det er ikke nok å bare samle skrot, og da går man dessuten glipp av det det utforskende elementet som ligger i å teste lyden. Hva skjer hvis man spiller på en gammel ting med en myk kølle vs. en stang av metall? Er alle lyder like egnet? Kan noen lyder fortelle en enda mer spennende historie?

Musikkfaget kan bidra til respekt for naturen og miljøbevissthet, bl.a. ved å:
  • Synge sanger med relevante tekster.
  • Lage egne sangtekster til temaet.
  • Dra på lydjakt i gammelt skrot og skrammel og lage musikk basert på gjenbruk av ting.

  • I hvilken grad tenker du at miljøbevissthet oppstår ved å synge en sang om klima? Skjer det automatisk? Risikerer vi å «drepe» budskapet med virkemidlet?
  • Hvilke andre muligheter ser du for å arbeide med respekt for naturen og miljøbevissthet i musikktimen?

6.Demokrati og medvirkning

Musikkfaget medfører medvirkning av den enkle grunn at ingen musikktime fungerer godt hvis elevene kun er passive tilhørere. Musikk er noe man gjør. Men begrepet medvirkning rommer kanskje mer enn å gjøre, f.eks. å delta i avgjørelser om hva skal gjøres og hvordan. I dagens digitale kanaler, f.eks. Youtube og andre strømmetjenester, finnes det lærestoff som kan brukes til mange emner i musikkfaget. Youtube er akkurat like tilgjengelig for elever som for læreren og det åpner for at elevene kan delta i å finne fram til relevant lærestoff for et emne. Vurderingene de må gjør for å skille godt og dårlig lærestoff blir da en del av læringen. Enklere former for medvirkning kan så klart skje i samtaler med læreren.

Mange kjellerband har opp gjennom tidene gjennomgått demokratiske prosesser, - på godt og vondt. For noen ledet det til oppløsning, mens andre ble stjerner. På musikkrommet finnes det heldigvis en lærer som kan hjelpe til når det butter i mot. Noen ganger kan det være fristende for læreren å styre prosessen selv, men vi får prøve å holde igjen. Elevers skuffelse, krangling, karre seg tilbake, tilgivelse, justering, gå videre og komme til en konklusjon - alt dette er så klart viktige elementer i en demokratisk prosess.

Det å skape musikk sammen med andre innebærer en lang rekke valg, basert på mange hensyn - ikke bare musikalske. I Skapias metoder for komponering har man valgt prosesser som kan gi en viss friksjon. Mange av lærerne som gir tilbakemeldinger om at dette er gode aktiviteter for utvikling av demokratiforståelse i praksis.

Musikkfaget kan bidra til demokrati og medvirkning, bl.a. ved å:
  • Velge metoder som vektlegger medvirkning og samarbeid.
  • Åpne for at elever kan delta i å finne/velge lærestoff.
  • Satse på skapende aktivitet som samhandling.
  • Prøve ut ulike idéer i komposisjon/samspill og la elevene være med å bestemme hva som velges.

  • På hvilke områder kan elevene delta i å forme problemstillinger og/eller velge lærestoff til undervisningen?
  • Hvilke andre muligheter ser du for å arbeide med demokrati og medvirkning i musikktimen?

Les mer: