Publisert 16. oktober 2016

Noter – til nag eller nytte?

noteeksemepel

Kunnskapsløftet forutsetter at man skal bruke «ulike former for notasjon», men ingen av kompetansemålene presiserer dette til å lære noter. Er det nyttig å lære noter i grunnskolen?

Vi har i hovedsak to former for notasjon av musikk:

Tradisjonell notasjon / noter er et eget symbolsett satt sammen til en skriftspråk for musikk. Dette er nokså nøyaktig for visse musikkformer, men uegnet for andre.

Grafisk notasjon er notasjon av musikk/lyd ved hjelp av tegninger og grafiske symboler, eventuelt i kombinasjon med tekst og tradisjonelle noter. Det er mer intuitivt enn tradisjonell notasjon og kan være bedre egnet til å utvikle lyttekompetanse.

Utfordringer

Av disse to er tradisjonell notasjon den mest utbredte og den som egner seg best til å notere musikk innen mange sjangrer. Men å lese noter flytende nok til å spille samtidig er en utfordring som krever mye trening. Hvis man er nybegynner på selve instrumenter så får man en dobbelt utfordring. I tillegg begynner mange barn å spille før de mestrer å lese tekst/bokstaver godt og dermed før lese-/skriveretning og elementære leseferdigheter er på plass. Trippel utfordring! Dette er noe av grunnen til at gehørspill har blitt stadig mer vanlig i begynneropplæringen, uavhengig av sjanger.

På den andre siden, - så godt som alle som får undervisning på et instrument vil før eller siden lære noter. De som ikke gjør det kan også ha nytte av noter, for eksempel for å lære seg melodien i en sangbok. Noen mener derfor at det å droppe tradisjonell notasjon er å frarøve elevene muligheten til å lære musikkens skriftspråk.

Men hvis elevene ikke lærer å lese noter flytende så kan dette notelære bli en teoretisering som stjeler tid fra praktiske musisering. Derfor velger mange å droppe all notasjon, eller kun bruke grafisk notasjon.

Noen velger også å bruke notelære, f.eks. på ungdomstrinnet, fordi det forenkler lærerens oppgave med vurdering og karaktersetting. Dette er en avsporing som bunner i manglende kompetanse på vurdering innen de utøvende og skapende delene av faget.. (Se mer om vurdering.)

Hva sier Kunnskapsløftet?

Musikkplanen i Kunnskapsløftet stiller seg åpen for ulike varianter, basert på lokale valg. Ingen av kompetansemålene forutsetter at elevene skal lære å lese eller skrive noter, men både grafisk og tradisjonell notasjon er nevnt:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver og bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene.
    (Komponere etter 7. trinn)
  • notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon.
    (Komponere etter 10. trinn)

Her er forutsettes det altså at grafisk notasjon læres på barnetrinnet. På ungdomstrinnet er det valgfritt om man vil bruke grafisk eller tradisjonell notasjon. Men «ulike former for notasjon» er nevnt i beskrivelsen av grunnleggende ferdigheter i faget:

«Å kunne uttrykke seg skriftlig i musikk innebærer blant annet bruk av ulike former for notasjon. Dette er nødvendige verktøy både som støtte til musikalske forløp, som ledd i improvisasjons- og lytteøvelser og for å kunne nedtegne og ta vare på egenkomponert musikk og dans.»

«Å kunne lese i musikk dreier seg om å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon.»

Kunnskapsløftet sier altså ikke i klartekst at elevene skal lære noter i grunnskolen, men læreren gis frihet til å ta dette inn under «ulike former for notasjon».

Digitale hjelpemidler

Det finnes mengder av digitale verktøy som kan hjelpe til med noteopplæring. Noen av disse er spill av varierende type og kvalitet. Disse dreier seg stort sett rundt drill av kunnskap. Det er sikkert nyttig, forutsatt at det man drilles også får en klar anvendelse.

Et annet eksempel er verktøy for å skrive noter. Det finnes mange programmer og apper å velge mellom. Felles for de fleste er at de kan spille av notene slik at man kan høre hva man har skrevet. Her kan det oppstå en interessant mulighet. Er det mulig å droppe "teorikurset", men gjøre opplæring i noter til en kreativt skapende aktivitet? Kan kunnskapen om noter og leseferdigheten bli en "bonus" som oppnås ved komponere? På Eiksmarka skole har vi valgt å teste ut dette på 4.-5. trinn ved hjelp av det nettbaserte verktøyet Noteflight. Vi har valgt Noteflight fordi det har en praktisk løsning for klasserommet, der læreren blant annet kan administrere elevenes kontoer, kommentere i elevenes noter, opprette grupper og dele ut oppgaver. Et annet liknende verktøy er Flat. En fordel med disse to er at de ikke krever noen installasjon av programvare. Elevene kan bruke sin konto hjemme, på skolen og på alle typer digitale enheter.

Så hva blir det til - noter eller ikke?

Det er flere hensyn å ta, bl.a.:

  • Er elevene på et nivå mht alder og modning som gjør det hensiktsmessig å lære noter?
  • Har vi nok tid i musikkfaget til å prioritere notelære?
  • Eller vil notelære ta uhensiktsmessig mye tid på bekostning av praktisk musisering?
  • Er det en relevant kompetanse for alle elever?

Noter er utvilsomt nyttig for musikkutøvelse. Kunnskapsløftet uttrykker dessuten at notelære vil kunne bidra til utvikling innen de grunnleggende ferdighetene å kunne lese og skrive. Ut i fra et generelt dannelsesperspektiv kan man imidlertid mene at det er viktigere å fokusere på utøvende elementer som sang med fokus på intonasjon, samspill / formidling og komponere. Tiden er knapp og vi må gjøre noen valg, men det trenger likevel ikke være et enten - eller.

Slik jeg ser det er det for tidlig å si i hvilken grad digitale løsninger, som nevnt over, innebærer at vi bør legge mye vekt på noter. Jeg er kjent med at noen har gode erfaringer, og i f.eks. Australia og USA er notelære mange steder sentralt i musikkundervisningen.

Hittil har jeg pleid å foreslå at vi skal bruke noe tid på noe tid på 5.-7. trinn. Elevene lærer om noter, men vi bruker ikke nok tid og fokus til å utvikle funksjonell lesing. Målet er å avmystifisere notesystemet og de skal kjenne noen grunnleggende prinsipper:

Tonehøyde:

Elevene kjenner til

  • at lysere toner noteres lenger opp og dypere toner lenger ned i notesystemet
  • hva G- og F-nøklene betyr
  • at notesystemet består av 10 linjer (11 med hjelpelinjen mellom stavene)
  • at vi ofte bare bruker 5 linjer (+ hjelpelinjer), for eksempel i sangbøker
  • hva notene i en C-dur skala heter og at de følger alfabetet (med unntak av B som er erstattet av H)

Varighet / rytmer:

  • Elevene lærer å lese enkle rytmer notert med halvnoter, firedeler, parvise åttendeler, samt halv- og firedelspause

Valg av trinn har å gjøre med at vi bør vente til elevene leser tekst noenlunde funksjonelt. Videre har 5.-7. trinn mer musikk pr. uke enn både 1.-4. og 8.-10. trinn.

Begrensningene mht hva elevene skal lære er knyttet til tidsfaktoren og at det tar mye trening å lese noter funksjonelt. Vi vil prioritere utøvende og skapende aktiviteter.

Grafisk notasjon:

  • Elevene bruker grafisk notasjon på alle nivåer. Det kan variere fra enkle skisser for å huske et musikalsk forløp, til avansert notasjon som beskriver musikken.
  • Grafisk notasjon kan også brukes som visualisering ved lytting.

Se også:

Undervisningsopplegg:

  • 8-rekke

    Lær enkel rytmenotasjon med utgangspunkt i rytmer gruppa skaper sammen.

  • Rytmekort 1 og Rytmekort 2 (eller samlepakke: Rytmekort 1 og 2)

    Tren på å lese og oppfatte rytmer som helhetlige bilder (slik vi også leser ord som bilder, ikke en og en bokstav).

Artikler om grafisk notasjon: