Publisert 7. juli 2017

Del 3: Samtalerom

I denne delen setter vi kvalitetsområdene sammen i et samtalerom og ser nærmere på to konkrete eksempler. Samtalerom brukes til å fokusere og konkretisere vurderingsdialogen med elevene eller lærere i mellom. Dette bringer oss nærmere en felles forståelse for hva eleven skal oppnå, evt. hva man har oppnådd i forhold til kjennetegnene på måloppnåelse og hva man kan arbeide videre med.

Kvalitetsområdene angir altså områder som påvirker kvaliteten i et arbeid. Disse er på ingen måte hierarkisk ordnet og likner ikke på taksonomier som beskriver et stadig høyere nivå. En elev kan være god på kreativitet, men ikke så god på håndverket. For en annen kan det være omvendt. Vurderingen av disse kommer bl.a. an på hva som er målet for aktiviteten og hvilke kjennetegn på måloppnåelse som er kommunisert med elevene.

Til den kommunikasjonen etablerer modellen et begrepsapparat og samtalerom. Kvalitetsområdene er derfor satt i en sirkel for å symbolisere at de kan være like viktige og at de påvirker hverandre.

samtalerom

Eksempel 1:

Elevene lager rytmiske komposisjoner i grupper. De tar utgangspunkt i enkle rytmefigurer som settes sammen. Læreren har fokusert på at de skal

  1. gi komposisjonen en form med repetisjon og variasjon etter følgende mønster: A B A C A D A (rondoform)
  2. øve inn rytmene godt slik at de framføres med felles puls og god rytmikk
  3. framføre komposisjonen med enkle bevegelser til, der poenget ikke er å lage en dans, men å gi komposisjonen en god formidling

Her ser vi at punkt 1 dreier seg om hvilke elementer som er satt sammen, altså formale virkemidler. Punkt 2 beskriver kvaliteten på selve håndverket i framføringen, mens punkt 3 handler om formidling. Punkt 2, om puls og rytme, framheves av læreren som spesielt viktig.

I dette tilfellet ser samtalerommet slik ut:

samtalerom2

De tre områdene etablerer et samtalerom som bidrar til å fokusere dialogen mellom lærer og elever og rette blikket mot de områdene vi ønsker å vurdere. Det hjelper oss til å føre en dialog om kvalitet, snakke om det samme og konkretisere. Dette er nyttig både i vurdering for læring og i vurdering av et sluttprodukt.

Eksempel 2:

Elever på ungdomstrinnet spiller gitar til sangen "Love Is All Around", og bruker grepene D, Em, G og A7. Det er mulig å bruke forenklede grep til Em og G. Etter en felles gjennomgang øver elevene i små grupper fram mot en enkel framføring. Grepene følger et bestemt mønster i store deler av sangen, så det er forventet at de klarer å synge mens de spiller.

Lærer og elever drøfter i fellesskap hvordan de vil tolke følgende kjennetegn på måloppnåelse:

Jeg kan øve inn og framføre en låt med sang og fire grep på gitar. Musikken framføres med vekt på godt håndverk og god formidling.

Kjennetegnet innebærer at de skal vise kompetanse innen øving, formidling, sang og gitarspill. Dette konkretiseres med stikkord som:

kjennetegn

Merk: I dette eksemplet ser vi at kvaliteten på sangferdighet ikke er lagt vekt på. Her har læreren lagt mer vekt på gitarspillet, men det kan selvsagt også være naturlig å trekke inn mer om sang i kommentarer knyttet til vurdering for læring. Øving er også trukket inn som en kompetanse fordi ungdomstrinnet har et kompetansemål knyttet til det. ("...øve inn og framføre et repertoar av musikk...")

Samtalerommet ser i dette tilfellet slik ut:

samtalerom3

Igjen hjelper områdene oss med å fokusere vurderingsdialogen mot kvalitet, snakke om det samme og konkretisere. Det gir tolkningsfellesskap i forhold til kompetansemålenes mer generelle formuleringer. Ikke minst gir det også en forutsigbarhet. Elevene vet hva de blir vurdert på i et definert samtalerom.

Hvorfor definere et samtalerom?

Elevene har krav på å vite konkret hva de blir vurdert på. I tillegg viser forskning at de lærer mest av vurderingen dersom de selv får delta, f.eks. gjennom dialog og egenvurdering. Samtalerommet stiller opp hvilke konkrete kriterier, eller kjennetegn vi skal ta stilling til. Forutsigbarheten er en forutsetning for god og rettferdig vurdering som leder eleven mot videre utvikling.

I tillegg vil det ofte dukke opp andre sider ved et elevarbeid som fortjener en kommentar. Det er nyttig, og samtalerommet skal ikke ha en ekskluderende funksjon. Men den formelle vurderingen må nødvendigvis ta utgangspunkt i det elevene har fått vite at de skal vurderes på.

Hittil har vi etablert et begrepsapparat og et dialogverktøy. Vi går videre til selve vurderingen i del 4.


 

Creative Commons-lisens

Kvalitetsmodellen av Eldar Skjørten er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal Lisens. Tillatelse til annen bruk enn den som dekkes av denne lisensen kan være tilgjengelig fra https://www.musikkpedagogikk.no/kontakt.