Hva er et kompetansemål?
Det viktigste først: Kompetansemål er ikke arbeidsbeskrivelser for elever og lærere. Det er derimot mål for hvilken kompetanse elevene skal ha tilegnet seg etter endte opplæring. Implisitt ligger det også et krav om at skolen skal måle i hvilken grad denne kompetansen oppnås. Her er det mange nyanser i dagens praksis, men prinsippet er gitt i kapittel 3 i forskriften til opplæringsloven. Det er dermed ikke et område der skolen eller den enkelte lærer har anledning til å utøve skjønn.
Etter at Kunnskapsløftet satte fokus på vurdering i alle fag har jeg holdt rundt 50 kurs for musikklærere om vurdering av utøvende og skapende kompetanse. Det er et langt lerret å bleke. Jeg mener det er tungtveiende grunner til å stille kritiske spørsmål ved om vi ønsker at alle landets norsklærere skal vurdere barns kompetanse i sang (inkludert sangferdigheter). Dermed er det ikke sikkert det utelukkende er en gevinst om sang blir et kompetansemål i norskfaget.
Hvilke kompetansemål er fjernet?
Det er mye snakk om at sang er fjernet. La oss se nærmere på det. Her er setningene som inneholder «sang» i dagens plan for norskfaget:
Kompetansemål etter 2. årstrinn:
- uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk
- samtale om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt
Kompetansemål etter 4. årstrinn:
- samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk
Kompetansemål etter 7. årstrinn:
- bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner
Kompetansemål etter 10. årstrinn:
Fire av totalt 77 kompetansemål i norskfaget på 1.-7. trinn nevner «sang». Av disse handler to om å snakke om sang, ett om å bruke «sang, musikk og bilder» og ett er konkret knyttet til å synge. Merk også at ingen kompetansemål etter 10. trinn omhandler sang. Å påstå at fraværet av disse målene vil føre til en endring som gir for lite sang i norsk skole, fremstår for meg som en feilslått strategi. Først og fremst fordi dette er kompetansemål som i liten grad er egnet til å fremme de verdiene vi mener sang representerer. Jeg sier ikke at de har vært ubetydelige overalt, men sett i et nasjonalt perspektiv kan man vanskelig påstå at de har gitt sangen en vesentlig plass i skolen.
Hvilke strategier kan snu utviklingen?
Hva er konsekvensen av å ønske ordet «sang» tilbake inn i kompetansmålene? Historien har vel vist at dette ikke akkurat er noen «quick fix». Og hva skjer om man lykkes? Hvis problemet er definert som det at sang er ute av norskplanen, - vil det folkelige engasjementet avta hvis man lykkes med å få ordet inn igjen? Og hva har man i så fall vunnet i forhold til dagens situasjon? Sang er nevnt i læreplanen i dag, men litt realitetsorientering peker på behov for andre strategier.
Jobb opp mot lærerutdanningen
Jeg tror den største gevinsten ligger i det arbeidet som kan få nyutdannede lærere til å se verdien av å benytte sang - både som kunst og kulturuttrykk og som metode for å oppnå en lang rekke andre mål.
Dette må så klart tilrettelegges ved at lærerstudentene får egne erfaringer og opplevelser, gode læringssituasjoner som modellerer hvordan de selv kan jobbe i skolen og trening gjennom veiledet praksis.
I tillegg kan flere av musikklivets organisasjoner være til hjelp. Læremidler er et vanskelig marked å tjene penger i, men man kunne kanskje sett for seg at gode verktøy (som f.eks. Kor Arti fra Kulturskolerådet, Sangbanken fra Musikk i Skolen) ble stilt til gratis disposisjon for lærerstudenter. Det forutsetter at man tror ordningen ville betalt seg ved at det blir flere brukere når studentene går ut i yrkeslivet.
Likeledes kunne komponistens organisasjoner, som NOPA og Komponistforeningen, sammen med f.eks. TONO, informere og legge bedre til rette for hvordan man på lovlig vis kan bruke musikk laget av norske og utenlandske låtskrivere - selvfølgelig uten at regnestykket går i opphaverens disfavør. Her er lærerutdanningen rett og slett nøkkelen til å etablere god praksis.
Noen hevder at dette vil ta for lang tid, fordi effekten ikke kommer før dagens lærerstand er byttet ut. Det er feil. Jeg har jobbet nok blant lærere til å kunne påstå at de gode effektene vil spre seg også til etablerte lærere. Ikke til alle, men mange.
Andre kritikere har ment at hvis sang ikke er nevnt i grunnskolens ulike fagplaner, så vil det heller ikke bli vektlagt i lærerutdanningen. Det er en misforståelse. Jeg har ingen tro på at en metodefri læreplan skulle føre til at lærerutdanningen ikke underviser i variert metodebruk. Men det er selvfølgelig sentralt i strategien at lærerutdannere trekkes med på laget.
Lever varene selv
I 2015 hørte jeg et foredrag med Sten Ludvigsen i forkant av det som skulle bli Ludvigsenutvalgets anbefalinger til Kunnskapsdepartementet. I etterkant ble han spurt om sine tanker rundt de praktiske og estetiske fagenes posisjon. Svaret hans var kort og enkelt, - vi må slutte å syte og fokusere på å levere. Han hadde helt rett. Bevisbyrden ligger på vår side.
Det er vi som må vise og overbevise om at vi har rett i vår klokkertro på sangens betydning. Nora Kulset har selvfølgelig helt rett i sitt «hjertesukk» om at dette støttes av god forskning. Så hvordan kan denne forskningen formidles slik at den støtter oss som jobber med dette i skolen?
Verden er nå en gang slik, enten det gjelder klimaforandringer eller sang, at fakta sjelden er nok alene til å endre atferd. De må kombineres med praktiske eksempler på løsningene. Forskningen må presenteres hånd i hånd med opplevelser. Situasjoner der politikere, foreldre, lærerkolleger og lærerutdannere får oppleve alle de fordelene vi og forskningen mener det vil gi å styrke estetiske fagområder i skolen. Vi kan synge, spille og fremføre egenkomponert musikk på skolen, på kjøpesenteret og biblioteket, på kommunestyremøtet eller i pausa på idrettsarrangementer - og for lokale lærerstudenter! Én sang kan være bedre en ti.
Forskerne kan supplere med lett anvendelige fakta, formidlet på en måte som passer å ta med i fremføringene og i konsertprogram, på lekseplanen og til kommunestyret. Organisasjoner kan tilby gode tips. Det profesjonelle musikklivet kan formidle kontakt opp mot artister som har lyst til å bidra. Ved å vende initiativet innover ser vi at flokken som engasjerer seg i denne saken er full av kreative mennesker som kan bidra.
Til avslutning
Jeg støtter oppropet og den planlagte markeringen foran Stortinget i Oslo den 12. juni kl. 16, av hele mitt hjerte, og det er utrolig flott å se at så mange står sammen om dette. La oss sørge for at engasjementet kan utløse gode debatter, først i våre egne miljøer og så utad. Dette kan bli starten på en samlet, bred og varig front for å styrke de estetiske fagområdenes plass i skole og utdanning.
Det vil jeg gjerne bidra til, og det var også intensjonen med dette innlegget.
> Les også: "Slutt å rope på sang - SYNG!"
Postet av : Anne Gunn Pettersen
Ja, jeg har tenkt noe av det samme (er norsklærer i videregående), det er jo ikke forbudt å synge! Det er rikelig med situasjoner der det passer å ta en sang, det er bare å synge i vei. Om ikke klassen er med, får det bli en solo fra læreren. Samfunnsfag, historie, engelsk, norsk - det er massevis av temaer som kan få en ekstra interesse ved å høre en sang fra den aktuelle tiden eller landet eller om den og den problemstillingen eller den historiske hendelsen - enorme mengder å ta av!