Publisert 11. oktober 2016

Regne i musikkfaget

Å kunne regne

K06:

”Å kunne regne i musikk innebærer å bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønstre, variasjoner og former og å kunne beregne tid og rom i musikalske og kroppslige uttrykk. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av musikkens grunnelementer utvikles forståelse for hvordan ulike mønstre og strukturer preger kunstneriske og musikalske uttrykk.”

Kommentar:

Undervisning i matematikk handler ikke bare om tall. For eksempel er praktiske erfaringer med mønstre og strukturer, former og figurer, deler og helheter med på å legge grunnlag for ferdighetsområder i matematikken, som gjenkjenne og beskrive, bruke og bearbeide. Slike erfaringer kan også tilegnes i kunstneriske uttrykksformer.

Sammensetningen av musikalske grunnelementer ”tegner” opp musikkens lydlige former og figurer. Gjentatte erfaringer, og bevisstgjøring gjennom refleksjon og samtale, viser at musikk i stor grad preges av mønstre og strukturer. Eksempler på dette kan være:

  • form (ABA-form, AABA-form)
  • utvikling av musikalske temaer gjennom for eksempel crescendo – høydepunkt – decrescendo, repetisjon og variasjon
  • oppbygging av besifring i akkordprogresjoner

Når erfaringene bevisstgjøres, omsettes de til kompetanse som anvendes i nye situasjoner, for eksempel når elevene skal skape nye, egne kunstneriske uttrykk. I et slikt perspektiv vil regneferdighet i musikkfaget støtte opp om musikkfaglige utfordringer, samtidig som musikalske erfaringer og refleksjoner også belyser og legger grunnlag for matematisk kompetanse.

Slike sammenhenger mellom musikk og matematikk fokuserer direkte på musikalske spørsmål i utøvende og skapende aktivitet, og kan være vel så relevant som å knytte matematikk opp mot musikkteori og notelære.

Musikkteori inneholder også regning i form av hvordan f.eks. to firedeler tilsammen varer like lenge som en halvnote. Men denne formen for "musikalsk matematikk" kan lett føre til en teoretiserende avsporing. Da er det viktigere å få gjentatte opplevelser av hvordan tid beregnes med kroppen i musikkutøvelse. Teorien og den praktiske erfaringen er ikke motsetninger, men en for stor vekt på teori er ikke i tråd med læreplanens intensjoner for musikkfaget.

Eksempel fra praksis:

Elevene i første klasse øver på å holde en jevn takt/puls i kroppen, mens de lytter til musikk. De går rundt i gymsalen, i takt med musikken. Hver gang musikken stopper, fryser de bevegelsene og blir til ”skulpturer av is”. Når musikken starter igjen viser læreren at de også kan gå dobbelt så fort, til samme musikken, og fremdeles gå i takt. Elevene henger seg raskt på. Etter litt øvelse klarer de å skifte mellom rask og langsom takt uten at musikken stopper, ved at læreren roper ”dobbelt tempo” eller ”halvt tempo”.

Elevene på 10. trinn har spilt gitar lenge nå og begynner å få til en del gitargrep. De har blant annet spilt sanger med noen av mest brukte ”formlene” for besifring, som D-G-A7-D, G-D-Em-C og G-Em-Am-D. Læreren har delt ut noen sanger, men noen steder mangler det besifring over teksten. Her skal elevene velge riktig formel og skrive inn. De kan lage et enkelt komp med besifring i iReal Pro på iPad, eller spille selv på gitar. Elevene velger selv om de bruker forenklede eller fullstendige grep når de spiller gitar.