Publisert 11. oktober 2016

Digitale verktøy i musikkfaget

Å kunne bruke digitale verktøy

K06:

”Å kunne bruke digitale verktøy i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annet bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne komposisjoner. I denne sammenheng inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk."

Kommentar:

For bare få år siden var musikkteknologi i skolen hovedsakelig knyttet til opptak og bearbeiding av lyd. I dag kan imidlertid alle sider ved musikkfaget utnytte digital teknologi i en eller annen form. Utviklingen fordrer en bevisst holdning til når og hvordan man bruker digitale verktøy. Dette er refleksjoner elevene i noen tilfeller kan være med på som en del av det å utvikle digital dømmekraft.

Fremdeles er det viktig at elevene får øve seg på akustiske instrumenter, som f.eks. gitar og ulike typer rytmeinstrumenter. Det gir nærhet til den fysiske, taktile siden ved musikkutøvelse og klangproduksjon. I tillegg gir det også større forståelse for hele prosessen i det å skape lyd, der digital teknologi for enkelte kan virke fremmedgjørende. (Noen digitale verktøy forutsetter dessuten at brukeren har erfaring fra tradisjonelle instrumenter.).

Samtidig må dette ikke føre til en nedprioritering av det å følge med på teknologiutvikingen, for da velger man samtidig bort gode muligheter for musikkutøvelse og tilpasset undervisning, samt en viktig bro mellom skolefaget og livet utenfor. Teknologi er ikke lenger bare hjelpeverktøy, men blir i mange tilfeller hovedverktøyet – selve instrumentet. Tilgjengeligheten har økt ved reduserte priser, bedre brukervennlighet, større fleksibilitet og bedre muligheter for ekspressive uttrykk. I mange tilfeller gjør dette, at barn og unge kommer lettere i gang med å spille og komponere. Instrumentene kan i større grad tilpasses brukeren, med resultat at det klinger bedre. Et eksempel kan være innenfor komposisjon: Der prosessen tidligere kunne bli begrenset av at man ikke klarte den fysiske instrumentutøvelsen, klanglig eller rytmisk, kan teknologien i dag hjelpe til, slik at det man spiller klinger fint. Eleven kan dermed fokusere på selve komposisjonsprosessen og skape god musikk. Her ligger det derfor spennende muligheter til å være musikalsk utøvende og skapende, også hvis man ikke behersker et tradisjonelt instrument.

Teknologien kan også brukes til samarbeid, kommunikasjon og ikke minst hente musikalsk inspirasjon fra alle kanter av verden.

Musikkundervisningen har altså fått nye muligheter med ny teknologi, samtidig som fokus, som alltid, må ligge på de musikkfaglige forholdene i et utøvende og skapende perspektiv. Det er grunn til å tro at gode valg vil innebære bruk av både ny teknologi og tradisjonelle instrumenter, noen ganger hver for seg og andre ganger i kombinasjon.

Sist, men ikke minst, skal vi merke oss at musikkteknologisk kompetanse også forutsetter undervisning om kildekritikk og opphavsrett.

Eksempel fra praksis:

Læreren har gjort klar et oppsett på iPad’en. Uansett hvor eleven berører skjermen, så vil den spille toner i pentaton skala. Han gjorde noe liknende på xylofon forrige gang han hadde 3. klasse i musikk. Fordelen med å bruke iPad er imidlertid muligheten til å eksperimentere med ulike lyder, - el-gitar, tverrfløyte, kirkeorgel og mye annet. Når klassen setter i gang rytmekompet de har øvd på, får en og en elev improvisere melodier til. iPad’en er satt opp slik at alt egentlig låter ”riktig”. Læreren er betatt av hvordan dette fjerner elevenes frykt over å spille ”feil”, og hvordan de litt etter litt blir flinkere til faktisk å forme melodier. Det blir flott musisering, - med en finger og to ører. Elevene på 3. trinn er henrykt når gitarlyden hviner ut over lydanlegget.

 Før konserten, skal elevene på 10. trinn levere en logg over hvordan de har arbeidet med konsertprosjektet. Kriteriene er nøye gjennomgått og de vet at loggen teller med i vurderingen, sammen med selve framføringen. De beskriver kort hvordan de startet med å utveksle idéer i en lukket gruppe på Facebook. De la inn lenker til YouTube, slik at alle fikk høre forslagene. Noen la også inn lenke til teksten. Senere brukte de gruppa til utveksling av filer og for å avtale øvetider. De fant fort ut at det var vanskelig å finne tid til at alle skulle øve sammen hele tiden, og la derfor også opp til individuell øving. I gruppa delte de informasjon om tempo og toneart på låtene. Da en oppdaget en gratis metronom-app la han ut informasjon om den. En annen brukte iPad’en sin til å lage et komp de andre kunne øve med. Da de møttes til felles øving var de fleste godt forberedt.