Publisert 18. november 2016

Hvordan bruke grafisk notasjon?

Dette er den andre av to artikler om grafisk notasjon. Her ser vi på noen tips til hvordan det kan brukes i komponering, lytting og samspill.

Den første av de to artiklene finner du her: Grafisk notasjon.

Komponere

I den første artikkelen så vi at grafisk notasjon inneholder en relativt stor tolkningsfrihet. Når vi bruker grafisk notasjon i komponering må vi derfor enten bli enige om hva tegningene betyr eller akseptere at det finnes flere tolkninger. Det er ikke gitt at utøveren spiller nøyaktig det komponisten har ment. Komponeringen får et perspektiv der struktur, form, bevegelser og gester i musikken er viktigere en eksakte tonehøyder. Dermed ligger det også til rette for et fokus på uttrykket, heller enn å spille riktig eller feil. Her ligger det spennende muligheter!

Vi kan se på to ulike måter å bruke grafisk notasjon i komposisjonsprosesser med barn. Det finnes sikkert flere varianter, men disse er i alle fall velprøvd over mange år:

1. Som huskelapp.

Her er en gruppe i gang med lage et musikkstykke. De har ganske enkelt bestemt hva slags lyd stykket åpner med, i dette tilfellet et sterkt slag på et cymbal. For å huske åpningen lager de denne tegningen:

cymbal

Så blir de enige om en fortsettelse, i dette tilfellet fortsetter huskelappen slik:

cymbal og fortsettelse

Slik arbeider de videre med stykket og etter hvert blir det mange tegn bortover. Neste time er notasjonen grei å ha for raskt å finne tilbake til det man var enige om sist. De starter med spille gjennom det som allerede er laget, før komponeringen fortsetter. Den ferdige notasjonen av hele stykket kalles grafisk partitur.

2. Som formskisse - utgangspunkt.

Noen ganger er det lurt å ha en plan før komponeringen tar til. Det blir som å starte en tur med å bli enige om hvor man skal og ha noen ideer til hvordan man skal komme seg dit. Så kan man revurdere kursen og ta avstikkere underveis, men man har i alle fall et felles utgangspunkt. I komponering med store grupper kan dette bidra til at elevenes ideer og innspill i større grad peker i samme retning. Resultatet er en langt enklere prosess og flere fornøyde elever. Denne planen kan lages som en formskisse.

Formskissen kan være mer eller mindre detaljert, men i utgangspunktet det bør være en skisse. Det innebærer at det er rom for å forandre den, ta avstikkere og skape detaljene underveis mens man komponerer. Underveis i prosessen blir formskissen revidert, utviklet og man fyller inn detaljer når de er komponert. Til slutt sitter man igjen med et grafisk partitur.

Her er en formskisse laget av en klasse som hadde valgt "GLAD VS. TRIST" som tema for komposisjonen:

formskisse

På skissen ser vi at komposisjonen begynner over den vannrette streken og fortsetter nedenfor. Elevene ønsket en skummel start som også skulle være trist. Så skulle man oppdage noe fint (glad) midt i alt det triste. Så, med et brak, ville det triste overta igjen. Etter en "kamp" mellom det glade og triste skulle så det glade gå "seirende" ut.

Da komposisjonen var ferdig så det grafiske partituret slik ut:

grafisk partitur

Vi ser en blanding av tegninger og tekst som klassen, med lærerens veiledning, ble enige om underveis. Alle elevene visste nå hva de skulle gjøre på de ulike stedene i partituret. Noen steder var det eksakt bestemt, mens andre steder skulle de improvisere lyder innenfor noen rammer. Vi ser to elevproduserte dikt, marker med "D", - en blå (trist) og en grønn (glad). Det ble også laget to melodier, trist og glad, som er markert med "M". Braket som ble planlagt i første linje på formskissen, akkurat da glad ble til trist (stor blå), ble endret til et slags "ras" av lyder fra lys til mørk. Elevene sa at "her raser verden sammen".

Elevene har brukt mange følelser, assosiasjoner og egne erfaringer for å forme lyden av triste og glade stemninger.

Lytte

1. Fokusering

Siden musikk er en abstrakt kunstart kan det noen ganger være til stor hjelp å ha et konkret holdepunkt for å fokusere øret og konsentrasjonen mens vi lytter. Det kan være en enkel skisse som viser elementer som form, høydepunkt eller forskjeller i volum. For at ikke det visuelle skal ta over for lyttingen er det kanskje greit om notasjonen ikke er alt for detaljert.

2. Gehørtrening

Grafisk notasjon er en ypperlig måte å skjerpe øret når man lytter til musikk. Det er mange måter å gjøre dette på, alt avhengig av musikken, hva man vil fokusere på og elevenes lytteferdigheter.

  • Lytte etter form, f.eks. deler som er like, variasjon, kontrast etc.
    Lag et oppsett over alle delene som spilles. Merk hvilke deler som er like, nesten like, om en del står i kontrast til den forrige etc.
  • Lytte etter volum, f.eks. lage en grafisk kurve som viser når musikken blir sterkere og svakere.
  • Lytte til konkrete toner, f.eks. ved å markere hvor de kommer lyse/mørke toner på et linjeark.
  • Lytte til ulike lag i musikken, f.eks. ved å skissere bevegelsene til trommer, bass, gitar og vokal i en pop-låt.

Små drypp med denne type trening vil kunne bidra til å "åpne" elevenes ører. De blir mer var for detaljer og kan få større dybde i sine lytteopplevelser.

3. Utforske, analysere og reflektere

I forsettelsen av denne type gehørtrening kan man også bruke anledningen til å beskrive, snakke om, diskutere og analysere musikken. Det kan danne utgangspunkt både for kunnskap og for refleksjon om musikk. Hvor detaljert man går inn i musikken kan variere med elevenes kompetanse og motivasjon. For mye vekt på analyse kan også drepe musikkglede, så her er ballansegangen viktig.

Før man setter i gang en samtale i plenum kan det være lurt å la elevene forberede seg ved å lage enkle skisser som de drøfter i en liten gruppe. På den måten er det kanskje flere barn som klarer å delta i refleksjonen.

Eksempler på kompetansemål som kan brukes på denne måten:

Lytte, etter 2. trinn:

  • samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo.
    (F.eks. tegn en skisse over når musikken klinger sterkere og svakere, og snakk om dynamikk etterpå. Med de minste elevene er det ofte mer relevant å bruke kropp/bevegelse til å utforske dette, men tegning kan være en variasjon.)

Lytte, etter 4. trinn:

  • gjenkjenne og beskrive klang, melodi, rytme, dynamikk, tempo og form.

Lytte, etter 7. trinn:

  • gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken.
    (F.eks. terrassedynamikk i barokkmusikk eller repetisjoner og form i wienerklassisismen.)

Grafisk notasjon kan også brukes i andre sammenhenger der man skal fokusere på bestemte elementer i musikken.

Spille

I de fleste tilfeller anbefaler jeg at spilling i grunnskolen baseres på at elevene kan huske hva de skal spille. Det krever mye trening å lese mens man spiller og det visuelle får lett fokus på bekostning av lyttingen. Men en huskelapp kan likevel være greit å ha hvis det går litt tid mellom hver gang man spiller. (F.eks. når man har musikktime en gang i uka.)

Grafisk notasjon kan også med fordel brukes som notasjon av arrangement og formmessige elementer. Da gir notasjonen ikke detaljer om musikken, men et bilde av strukturen og helheten. Et blikk er nok for å huske hva som kommer. En bandøving på ungdomstrinnet kan f.eks. resultere i denne notasjonen:

låt

En ganske annen variant:

En annen variant er å spille musikk som noen andre har komponert. Hvis utøveren ikke har hørt hva komponisten mente, kan resultatet bli overraskende! Her er det mulighet for spennende refleksjon om musikken som oppstår. Ofte vil lyden bli veldig forskjellig, mens mye av strukturen kan være beholdt.

Tips og ideer

  • Selv om det finnes noen vanlige "trafikkregler" for grafisk notasjon, så gir disse ingen fasit. Tegningene vil så godt som alltid inneholde et rom for tolkning.
  • Prøv å få elevene til å unngå å tegne assosiasjoner de får til musikken, men heller tegne selve musikken - lyden. Altså ikke tegne et troll når de hører skummel musikk, men linjer, lag, former og teksturer som representerer lyden de hører.
  • La elevene utforske grunnelementene ved hjelp av grafisk notasjon. F.eks.:
    - Tegn en kurve som beskriver dynamikk/styrkegrader i musikken?
    - Hva med å bruke ulike figurer til ulike deler og derved bevisstgjøre musikkens form? (Like deler, nesten like deler, kontraster etc.)
  • I lytting kan grafisk notasjon gi helt nye lytteropplevelser ved at det bevisstgjør hva som skjer i ulike lag av musikken. Dette kan bli utmerket gehørtrening.

Notasjon... eller ikke...?

Skal vi bruke noter, grafisk notasjon, begge eller ingen av delene? Debatten har en tendens til å få unødig høy temperatur. Noen mener at vi frarøver elevene innblikk i en vidunderlig verden om de ikke lærer noter. Andre ser på noter som et hinder. Grafisk notasjon er bare til hjelp i den grad det bidrar til å visualisere og forenkle prosessen med å skape, utøve eller analysere musikk.

Det vil være forskjeller mellom lærere og mellom ulike elevgrupper mht hva som er mest hensiktsmessig. Derfor er det trolig lite fruktbart å lete etter en "sannhet" som skal gjelde for hele skole-Norge. I Kunnskapsløftet har vi da også frihet til å velge. I kompetansemålene etter 7. trinn står det at elevene skal "bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene." Etter 10. trinn er det mer åpent når det heter at elevene skal notere egen musikk "ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon". Det står ingen steder at man skal bruke tradisjonelle noter, men læreplanen er heller ikke noe hinder dersom man mener innføring av noter vil gi bedre måloppnåelse.

Jeg har skrevet litt mer om den debatten i artikkelen Noter - til nag eller nytte?

Ulike tradisjoner viser vel at det er fullt mulig å komme langt innen musikkutøvelse både med og uten noter. Valg av notasjonsform er nok mindre avgjørende enn hvordan vi legger til rette for musikkglede, skaperglede og egen utøvelse.