Publisert 17. oktober 2016

Grafisk notasjon

Lysbue

Grafisk notasjon er et flott verktøy i musikkundervisningen, som støtte til musisering, komponering og lytting. Det kan brukes på alle nivåer, fra en enkel og intuitiv notasjon til avansert analyse. Denne artikkelen gir noen innfallsvinkler og eksempler.

Dette er den første av to artikler om grafisk notasjon. Denne tar for seg noen "trafikkregler" for tolkning av notasjonen. I den andre artikkelen kommer jeg tilbake til tips for bruk innen komponering, lytting og samspill.

Hva er grafisk notasjon?

Notasjon - nedtegningsmåte, tegnsystem for å overføre noe fra lydform til skriftform, f.eks. lydskrift, noteskrift.
Grafisk
- som framstiller ved hjelp av skriftbilde, tegning el. trykk.

(Kilde: Bokmålsordboka )

I musikalsk sammenheng er grafisk notasjon en måte å notere lyd/musikk ved bruk av tegninger og enkle symboler. Man kan holde seg til enkle tegninger eller lage en kombinasjon av tegninger, noter og bokstaver:

grafisk notasjon enkel
grafisk notasjon avansert

I likhet med tradisjonell notasjon (noter) kan denne type tegninger brukes både til å notere et forløp som skal spilles og som utgangspunkt for komponering. Grafisk notasjon er også godt egnet som støtte og bevisstgjøring i lytteprosessen, enten man tegner selv eller følger en ferdig notasjon som er laget av andre. Det å tegne selv, som del av en lytteprosess, skjerper øret og er en enkel form for analyse av musikken. Mange vil oppdage nye sider ved musikken på den måten. 

Grafisk notasjon oppleves ofte som mindre eksakt enn noter, men desto mer intuitiv. Det siste er kanskje også grunnen til at musikkplanen i Kunnskapsløftet fastsetter at elevene skal lære å benytte grafisk notasjon, mens det er et lokalt valg om man vil arbeide med tradisjonell notasjon eller ikke.

Kan musikk tegnes?

Nei, det er selvfølgelig ikke mulig å tegne lyd, men vi kan lage tegninger og symboler som vi assosierer med visse lyder. De fleste lesekyndige som kan det norske språk vil kunne oversette bokstavene du leser nå til noenlunde lik lyd. Vi bruker konkrete symboler som representerer den mer abstrakte lyden. Man må lære seg symbolene. Slik er det også med noteskrift.

I grafisk notasjon av musikk er det imidlertid vanlig å bruke mer intuitive symboler, og det finnes ingen allmenn "nøkkel" for å lære betydningen av hver enkelt tegning. Dermed blir grafisk notasjon mindre eksakt enn noter. Det oppstår et bredere tolkningsrom. Du og jeg kan lese helt forskjellig lyd ut fra samme tegning, og vi kan notere samme lyd forskjellig. På den andre siden kan grafisk notasjon noen ganger representere sider ved lyd som ikke er mulig å notere med tradisjonell notasjon.

I en pedagogisk sammenheng er det fint at vi selv kan definere hvordan lyden skal tegnes. Vi trenger ikke lære en eksakt tolkning av de ulike symbolene, men lager våre egne etter hva som er meningsfullt. Samtidig må vi akseptere at noen andre kan tolke tegningen annerledes enn vi har ment. Fraværet av fasitsvar kan være et godt grunnlag for tilpasset opplæring, i tillegg til at det også kan gi spennende kunstneriske prosesser og resultater.

Likevel finnes det noen vanlige "trafikkregler". Vi må ikke følge de, men det kan være praktisk for å komme litt nærmere en felles tolkning av notasjonen.

Noen vanlige "trafikkregler" i grafisk notasjon:

De fire første punktene er nokså intuitive, men erfaringsmessig er det likevel greit å bevisstgjøre elvene med noen eksempler:

1. Tiden går horisontalt fra venstre mot høyre:

Det er naturlig å følge leseretningen. Det betyr at punktene A, B og C kommer i rekkefølge etter hverandre i denne illustrasjonen.

tidsaksen

Men det innebærer samtidig at den denne tegningen er litt problemfylt. Skal vi følge linjen slik at B kommer før C? Eller skal vi holde oss strengt til tidsaksen fra venstre mot høyre? I så fall kommer B og C samtidig, og det er litt uklart hva som skjer når tidsaksen møter "løkken".

tidsakse 2

Det er lett å tro noe om hva som kan være ment med løkken over, men da tolker man kanskje tegningen mer etter hvilken assosiasjon den gir. Den følger ikke lenger tidsaksen fra venstre mot høyre. Det finnes ingen "regel" mot dette, men det er lurt å være bevisst på at systematikken brytes.

2. Tiden går jevnt.

Hvis vi tar utgangspunkt i at tiden går jevnt fra venstre mot høyre, så gir følgende to tegninger forskjellig resultat:

Slik er det også i tradisjonell notasjon, der åttendelsnoter vanligvis noteres tettere enn firedeler osv.

3. Tonehøyde noteres vertikalt.

Lysere tone på vei oppover og mørkere tone nedover, f.eks. slik:

4. Ingen tegning = ingen lyd.

På den måten kan grafisk notasjon også vise både pauser og forskjell på lange og korte toner:

Med de fire punktene over er det mulig å notere både enkle melodier og andre musikalske forløp. Men husk at tolkningsrommet er stort og grafisk notasjon har ofte mer preg av skisser enn nøyaktig notasjon. Tegningen over kunne like gjerne tolkes til en ganske annerledes lyd, f.eks. slik:

Vi kan velge å oppleve det store tolkningsrommet som frustrerende, men det er mye morsommere å se på de kreative mulighetene som åpner seg når det ikke finnes noen fasit!

5. Volum/lydstyrke/styrkegrader

Her er noen eksempler på hvordan vi kan tegne forskjell i volum:

stor og liten
tykk-og-tynn

Hvis et forløp skal bli sterkere og sterkere kan vi notere det slik:

crescendo

Eller vi kan hente tegn fra tradisjonell notasjon:

crescendo 2
6. Samtidige lyder

Ved å notere flere lag over hverandre på tegningen kan vi vise hva som klinger samtidig, som f.eks. her:

tostemt 1
tostemt-2
7. Klang

Det er ikke lett å tegne lydkvalitet, eller klang. Men min erfaring er likevel at de aller fleste barn er enige om hvilken lyd som passer til hvilken tegning i dette eksemplet:

8. Tekstur

Tekstur i musikk handler om lydens overflate. Om den er myk eller hard, glatt eller ru, tett eller løst sammensatt etc. Til en viss grad kan dette også vises ved grafisk notasjon. Se nøye på forskjellen mellom de to tegingene nedenfor m.h.t. tetthet og tekstur:

tekstur løsere
tekstur tettere

Vi kan forestille oss at begge lydene har en nokså ru overflate. På den ene har vi en brå overgang fra løs til tett tekstur, mens i den andre skjer overgangen gradvis. Mange barn vil automatisk også spille sterkere og sterkere, og så svakere og svakere, på den gradvise overgangen. Man kan diskutere om det er en naturlig tolkning av tegningen eller ikke.

Dette var litt om hvordan vi kan tolke grafisk notasjon, gjennom åtte "trafikkregler".
I neste artikkel kan du lese tips til bruk innen komponering, lytting og samspill.


Artikkelen ble publisert første gang 01.11.2008.