Publisert 15. februar 2020

Eksamen: Hva er prøvd ut? Og hva er foreslått?

Hva er foreslått?

I disse dager diskuterer vi om det er lurt å innføre eksamen i praktiske og estetiske fag. Saken er på høring og vi må svare. Men hva er egentlig prøvd ut og hva er foreslått?

Først har jeg lest gjennom rapporten som Rambøll har skrevet for Utdanningsdirektoratet etter to års utprøving av eksamen i estetiske fag. Det er i aller høyeste grad bekymringsfull lesning. Les mer om det nedenfor.  Så har jeg gått gjennom myndighetenes forslag, som nå er på høring, og plukket ut de punktene som jeg tror er mest relevante for musikkfaget.

Forslaget om å innføre eksamen i musikk kan etter mitt syn få varige konsekvenser. Hensikten min er derfor å bidra til å belyse saken slik at den kan diskuteres godt før vi deltar i høringen innen fristen 14. april 2020.


Jeg har også to andre innlegg som handler mer om de faglig sidene:

> Eksamen i musikk - en god ide?

> Vil eksamen skade musikkfaget?


Utprøvingen

Utdanningsdirektoratet har organisert en utprøving av det som kalles en "eksamensliknende prøve" i de aktuelle fagene. Rapporten ble levert av Rambøll 9. desember 2019 og kan leses her.

Jeg begrenser meg til å se på hva rapporten beskriver i forhold til musikkfaget. Det er en relevant avgrensning, fordi høringen gir anledning til å sende uttalelser om enkeltfag.

Flere fagmiljøer har uttalt seg positivt etter å ha lest rapporten og det er holdt fram overbevisende prosenttall for hvor mange lærere og elever som var positive. Har vi lest samme dokument?

Premissene

Et viktig premiss for å lese rapporten er å se hva som er prøvd ut og i hvilket omfang - og, enda mer interessant, hvor mange som har gitt sine tilbakemeldinger til arbeidet med sluttrapporten. For å samle inn resultater har Rambøll gjennomført en spørreundersøkelse og et dialogmøte. Etter det jeg kan lese ut av rapporten er eksamen i musikk prøvd ut på seks skoler. Så hva er tallene for musikkfaget del?

Spørreundersøkelsen for musikkfaget ble besvart av 4 lærere og 1 elev. Fire lærere var skuffende lite etter to års utprøving, men en - 1 - elev?!!

Dialogmøtet ble gjennomført 29. april 2019, men flere deltakere, bl.a. fra Elevorganisasjonen, ble forhindret fra å delta pga. flystreik. Disse ble invitert til å komme med innspill pr. e-post. Ingen av innspillene som kom i etterkant omtaler musikkfaget.

Egentlig trenger jeg kanskje ikke skrive mer om utprøvingen nå, for med svar fra fire lærere og en eneste elev ser jeg ikke at dette har stor verdi for debatten. Kan vi i det hele tatt ta hensyn til en rapport med så svak informasjonsinnsamling? Men ok, siden rapporten brukes i debatten, la oss se hva mer som står:

Flere spørsmål enn svar?

  • Lærerne peker på at de modellene som er utprøvd er basert på teoretiske fag og at det er behov for å utvikle nye modeller. Det har ikke blitt gjort før regjeringen fremmet sine forslag.
  • Tre av de fire lærerne som har prøvd ut eksamen har brukt 48 timers forberedelsestid. Den siste brukte 24 timer, men opplevde at dette ble for kort. Forslaget som er på høring innebærer 24 timer. Forslaget går dermed ut på å innføre det som lærerne var enige om at ikke var godt nok.
  • I dialogmøtet kom det fram at ingen av musikklærerne var fornøyde med noen av modellene som ble prøvd ut.
  • De mente også det var urealistisk at elevene skulle øve inn noe på 24 timer.
  • Og de mente at lengre forberedelsestid åpner for veiledning under forberedelsene.

Det siste punktet, om veiledning under forberedelsene, kan vi jo tenke litt videre på. Premissene er:

  • Eksamensoppgaver og mulighet for veiledning bestemmes lokalt
  • Tilgang til egnede rom og utstyr (både i undervisning og eksamen) er opp til skoleeier og svært skjevt fordelt i dag
  • Kompetanse er også svært skjevt fordelt

Vil veiledningen, gitt at alle får den, gi elever like muligheter rundt om i landet? Svaret er vel nokså opplagt "nei", men dette er ikke drøftet verken i rapporten eller i høringsnotatet.

Økonomi er heller ikke drøftet. Rapporten viser til at det blir behov for ressurser til kompetanse og utstyr. Og der henger det i løse lufta. Vi ser imidlertid hvilken vei det bærer: Departementet kan foreslå eksamen, mens ressurser til et godt grunnlag er opp til skoleeier. Da kommer vi inn på kommuneøkonomien og det er liten grunn til å tro at den vil endre seg radikalt med disse forslagene. Så da står lærerne i spagaten, mens elevene er de som får lide. Dette er heller ikke drøftet noe sted.

Flere har hevdet at utprøvingen ga gode svar og at rapporten viser at lærere og elever går inn for eksamen i musikk. Jeg unders på om de som mener dette har lest selektivt med det formål å bekrefte egne meninger. Les den på nytt!


Hva har Regjeringen foreslått?

Her er de sentrale punktene med betydning for musikkfaget. Tekst i kursiv er mine kommentarer.

Høringsnotatets del 2, punkt 4:
  • Presisering om at eksamen skal gi eleven mulighet til å vise kompetanse en så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen.
    • Kommentar: "...en så stor del av faget som mulig..." blir spesielt viktig i et fag som musikk, der elevene kan ha svært varierende kompetanse i de ulike delene av faget. En for snever prøveform vil kunne få urettferdige utslag.
Høringsnotatets del 2, punkt 5:
  • Eksamener kan generelt være skriftlige, muntlige, praktiske eller en kombinasjon av disse og Utdanningsdirektoratet setter varigheten på eksamen.
    • Kommentar: Selv om eksamen fastsettes lokalt, så vil altså varigheten være satt sentralt.
Høringsnotatets del 2, punkt 6:
  • Elevenes forberedelsestid for muntlig-praktisk eksamen (det som er foreslått for musikk) skal vare i 24 timer.
    • Kommentar: Dette er viktig og har vært misforstått i noen deler av fagmiljøene. Forslaget lyder på 24 timer, uten variasjon. Andre eksamensformer kan ha lengre tid til forberedelse, men det er altså ikke foreslått for estetiske fag.
Høringsnotatets del 2, punkt 10:
  • Det etterspørres synspunkter på om man skal gjøre endringer i trekkordningen, for eksempel om elevene skal få mulighet til å påvirke hvilke fag de skal eksamineres i.
    • Kommentar: Her inneholder høringsnotatet interessante poenger. Jeg anbefaler å lese disse.
Høringsnotatets del 3, punkt 3:
  • Forslag om å innføre eksamensformen muntlig-praktisk også i grunnskolen (som nå bare har muntlig eller skriftlig).
  • Det foreslås å ikke definere begrepet "praktisk" nærmere, men at dette skal kunne tolkes ulikt fra fag til fag.
    • Kommentar: Det er altså rom for tolkning av begrepet "praktisk", som jo er helt sentralt for musikkfaget. Jeg tror det er grunn til å reflektere over om tolkningen vil bli preget kun av faget  eller også av eksamensformen og forberedelsestiden. Dette bør sees i sammenheng. Kan kort forberedelsestid føre til at sentrale deler av faget ikke innlemmes i tolkningen av begrepet "praktisk" når eksamen utformes? F.eks. ved at eksamen ikke får rom for skapende deler av musikkfaget?
Høringsnotatets del 3, punkt  3 og 4.18:
  • Det innføres muntlig-praktisk eksamen i de praktiske og estetiske fagene; kroppsøving, mat og helse, musikk, kunst og håndverk - og de tilsvarende samiske variantene.
  • Eksamen gjennomføres når opplæringen i faget avsluttes.
    • Kommentar: I dag er det store ulikheter mht. når opplæringen i musikkfaget avsluttes. En konsekvens av forslaget er at noen elever kan trekkes ut til eksamen i musikk allerede på 8. trinn, fordi skolen har valgt å samle all opplæring i musikk til prosjekter det første året på ungdomsskolen.

> Les hele høringsnotatet her


Er det mer?

Hvis du har lagt merke til andre deler av høringsnotatet som angår musikkfaget konkret, så legg igjen en kommentar nedenfor. På den måten bidrar alle til at fagmiljøet får drøftet alt det vi bør drøfte.


Les også mine mer faglige meninger om eksamen:

> Eksamen i musikk - en god ide?

> Vil eksamen skade musikkfaget?

Mer om vurdering i musikkfaget:

> Kvalitetsmodellen

> Skjema for vurdering av flere elever


Legg igjen din kommentar: